Fra sentral til lokal vetorett

Streiken hadde for store konsekvenser til at den kunne fortsette særlig mye lenger. Det er alvorlig når 100.000 skoleelever ikke får undervisning. Derfor var det sant nok da alle parter framhevet barna som grunn til at det endelig ble en løsning på konflikten i skolen, da de presenterte avtalen på en felles pressekonferanse i dag.

Avtalen partene ble enige om i natt, levner liten tvil om at det er KS som har strukket seg lengst for å finne en løsning. De har kanskje «tapt» kampen, men så har de vel også tatt størst ansvar for at elevene skal få et skoletilbud.

Kjernen i konflikten har vært spørsmålet om lærernes økte tilstedeværelse på skolen. KS ønsker at lærerne skal være mer til stede på skolen for å styrke samarbeidet og fagmiljøet, og for å øke skoleledernes styring med lærernes arbeidstid. I meklingen godtok Utdanningsforbundets ledelse at 7,5 timers arbeidsdag skulle være det normale også i skolen. Men det ble kontant avvist av et stort flertall i forbundets uravstemning. Dette la et så stort press på Utdanningsforbundets forhandlere at de mente de ikke kunne godta noen økning i tilstedeværelsen. KS la fram en rekke forslag til løsninger som innebar noe økt arbeidstid på skolen, men lærerorganisasjonenes ledelse sa nei.

I den nye avtalen er det ingen pålegg om at lærerne skal være mer til stede på skolen enn i dag. Partene kan avtale det lokalt, slik de også kan i dag. Det nye i avtalen er hva som skjer dersom partene ikke blir enige om tilstedeværelse. Nå kan uenighet lokalt bringes inn for avgjørelse hos partene sentralt. Blir ikke de heller enige, skal dagens antall timer gjelde.

I framtiden skal forhandlingene først skje på skolenivå. Dersom de ikke blir enige her, skal tvisten løses av partene på kommune- eller fylkeskommunenivå. Blir ikke de enige, skal dagens antall timer fortsatt være minstenivå. Kort sagt: Lærernes vetorett mot endringer i bunden arbeidstid på skolen flyttes fra sentralt til lokalt nivå.

Det er en seier for KS at tvister skal avgjøres lokalt, men spørsmålet er om det vil føre til så store endringer, når lærernes vetorett består. Hvis lærerne ikke vil være mer til stede på skolen, så slipper de.

Hittil er partene på kommunenivå sjelden blitt enige om økt arbeidstid på skolen. Grunnen kan være at så lenge det finnes en sentral ankemulighet, så blir den brukt. Nå blir den borte, og hele ansvaret legges på partene lokalt. Det kan stimulere til endringer – både på den enkelte skole og i kommunen. Det avhenger av hvordan skoleledere og skoleeiere håndterer forhandlinger og tvisteløsninger.

Lærerorganisasjonene hevder at det er en tillitskrise i skolen. Hvis problemet er KS og det sentrale nivået, så bør det være større muligheter for å bli enige om endringer på skole- eller kommunenivå.

Lærernes opplevelsen av mangel på tillit retter seg også mot rikspolitikerne som legger rammer for skolens virksomhet. Regjering og storting kan bidra til å frigjøre tid til lærernes kjerneoppgaver ved å følge opp anbefalingene fra tidsbrukutvalget for skolen fra 2009. De kan begrense rapportering og byråkrati, få inn flere yrkesgrupper, gi etter- og videreutdanning, styrke ledelsen på skolene og skolekompetansen i kommunene.