Kommentar

Flyktningene vs. de eldre
Siv Jensen vil sette flyktningbosetting opp mot eldreomsorg i valgkampen. At det er en motsetning her, har hun liten dekning for, all den tid staten dekker utgiftene.
Frp-lederen åpnet kommunevalgkampen med utspillet om å gjøre valget til en folkeavstemning om flyktninger og å oppfordre til kommunene til å si nei til å ta imot flere.
Den økonomiske siden ved å bosette flyktninger er en del av debatten som kommunene må ta, gjerne også i valgkampen, men ikke den eneste.
– Jo flere kommuner som sier nei til å bosette, jo større mulighet er det for at denne avtalen ikke kan gjennomføres, sa Jensen til TV 2 lørdag, med henvisning til stortingsvedtaket om å ta imot 8.000 syriske kvoteflyktninger de nærmeste årene.
Det har selvsagt vakt berettiget oppsikt at en politiker i hennes posisjon, som finansminister og visestatsminister, aktivt oppfordrer kommunene til å sabotere et stortingsvedtak. Det er ikke hverdagskost her i landet, og kunne muligens gitt grunnlag for mistillit – om opposisjonen virkelig ønsket å velte regjeringen. Men det vil de neppe.
Utspillet er selvsagt valgkamptilpasset. Det trengs bare en liten smule innsikt i det politiske liv til å forstå at Frp ønsker å fyre opp en «innvandrersak» for å flytte oppmerksomheten vekk fra saker de er mindre lystne på å debattere. Og det gir ikke lenger uttelling nok å sette Per Sandberg på saken – større kanoner må på banen.
Derfor velger Jensen å gå så langt som hun gjør – å oppfordre til sabotasje mot et vedtak fattet av stortingsflertallet, riktignok mot Frps vilje. At det er en annen Frp-statsråd, Solveig Horne, som har ansvaret for å få flyktningene bosatt i kommunene, ser ikke ut til å legge noen demper på Jensen.
Horne er beleilig nok på oppdrag utenlands og ikke tilgjengelig for spørsmål, for eksempel om hvordan hun mener Jensens uttalelser vil påvirke muligheten til å få syriske og andre flyktninger bosatt i kommunene.
Samtidig skal Jensen ha honnør for å ha tatt flyktningspørsmålet ned til kommunene, der det nå hører hjemme. Det blir nok av debatter i valgkampen om spørsmål som kommunepolitikerne ikke har innflytelse over.
Og det er det enkelte kommunestyre som tar stilling til om de skal ta imot flyktninger og eventuelt hvor mange. Det er frivillig å bosette flyktninger. Mange har tatt debatten, og den kommer igjen – hver gang myndighetene sender ut en ny anmodning om flyktningbosetting.
Men der de fleste toppolitikerne velger et humanitært ståsted, med bakgrunn i krigen i Syria og en flyktningkatastrofe uten sidestykke etter annen verdenskrig, velger Jensen å sette svake grupper opp mot hverandre. I partilederdebatten i Arendal mandag kveld var det flyktninger mot eldreomsorg.
Dette er et ikke helt redelig utgangspunkt, all den tid flyktningbosettingen finansieres av staten. I 2014 fikk kommunene dekket 93 prosent av utgiftene til enslige voksne flyktninger, ifølge beregningsutvalget som årlig undersøker kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og deres familiegjenforente.
I 2014 ble utgiftene beregnet til 770.300 kroner per flyktning over den femårsperioden det utbetales integreringstilskudd for, mens tilskuddet var på 669.600 kroner – altså en underdekning på drøyt 100.000 kroner, eller 20.000 kroner per år.
Beregningsutvalget understreker at dette er snittall, basert på et estimat med basis i Kostra-tall og befolkningsfiler for alle kommuner, samt en spørreundersøkelse i ca. 20 kommuner.
– Noen kommuner har høyere utgifter enn tilskuddet, andre lavere. Kommunene kan selv påvirke utgiftsnivået gjennom effektiv ressursbruk og et godt integreringsarbeid, påpekte utvalgsleder Peter Oftebro Baum i en kommentar til årets rapport.
Ideelt sett bør statens tilskudd dekke 100 prosent, i den grad det er mulig å beregne dette nøyaktig, og forhåpentlig vil justeringen i neste års statsbudsjett bidra til dette.
Men det finnes mange eksempler på kommuner som noterer overskudd, som Molde, Haugesund, Tromsø og Flora. Dette er penger som kan brukes på eldreomsorg, for eksempel.
Det finnes helt sikkert også eksempler på det motsatte. Poenget er at den økonomiske siden ved å bosette flyktninger er en del av debatten som kommunene må ta, gjerne også i valgkampen, men ikke den eneste. Tilgangen på boliger og arbeidsplasser, hvorvidt kommunen har eller kan opprette et godt integreringsprogram, behovet for befolkningsvekst mv. er like viktige momenter – i tillegg til ønsket om å avhjelpe en humanitær krise.
Denne helhetsvurderingen har mange kommuner gjort – også Frp-styrte – og i år sagt ja til et rekordstort antall flyktninger. I slike kommuner vil Jensens negative retorikk trolig falle på stengrunn.