En tøff høst venter

Det er ikke kjedelig å dekke kommuneøkonomi for tiden. I tillegg til en pågående kommunereform som går i et forrykende tempo, varslet Finansdepartementet nylig at det ikke vil vente på Kommunaldepartementet for å diskutere oppgaver til nye kommuner, men flytte skatteinnkrevingen fra lokale kemnere og over til sentraliserte innkrevingsapparater.

Det blir en kamp for kemnerne å beholde den ordningen, men det er andre og enda mer akutte kamper som må utkjempes i nær framtid: Å få kontroll på økonomien igjen.

Fjoråret var bra. Kommunal Rapport korrigerer netto driftsresultat for elementer som ikke har noe i driftsregnskapet å gjøre, momskompensasjon på investeringer og premieavviket på pensjon. Det korrigerte resultatet viser at Kommune-Norge samlet i fjor var nærmere et sunt økonomisk driftsnivå enn noe annet tidspunkt de siste sju årene.

Men mye kan skje på kort tid, og veksten i skatteinntektene har stoppet helt opp det siste året. Fra i fjor høst og fram til nå har skattene vært et stort faresignal om at Kommune-Norge er på vei inn i en form for lavkonjunktur.

Skatteinntektene er viktige: De utgjør den store, usikre delen av kommuneøkonomien. Mens rammetilskuddet blir kjent før nyttår og kommunene selv kan kontrollere at de tar inn nok i gebyrer målt mot hva selvkosttjenesten faktisk koster, er det for en enkelt kommune i praksis umulig å gjøre noe med skatteinntektene på kort sikt.

Det viktigste som kan bidra til økte skatteinntekter, er flere innbyggere. Det tar tid, og i en tredel av kommunene flytter folk bort, nesten uansett hva kommunen prøver på. Særlig i kommuner hvor det er yrkesaktive som forsvinner, og hvor de gamle blir igjen, kan det være svært vanskelig å tilpasse driften til en ny økonomisk virkelighet.

Fram til en kommunereform er gjennomført, er det antakelig liten grunn til å tro at kommunene vil få mer handlingsrom via statsbudsjettene. Tvert imot; for eksempel er det hardt kritiserte forslaget om å godkjenne alle låneopptak fram til reformen er gjennomført, et tegn på at regjeringen ikke stoler på at det finnes sunn fornuft i kommunene. Det vil ikke være en urimelig forlengelse av denne tankegangen også å stramme inn driftsbudsjettene fram til reformen er gjennomført. 

Et handlingsrom vil altså ikke bare komme av seg selv via de månedlige overføringene fra Kommunaldepartementet. Det må kommunene klare å skaffe seg selv. Alternativet er å la det stå til og la den nye, sammenslåtte kommunen sitte igjen med regningen. Å velge den løsningen vil være å gi regjeringen rett i mistanken om at kommunene til sjuende og sist ikke klarer å være ansvarlige uten å bli tvunget til det. Vil du gi dem den gleden?