Kommentar

Brunost til besvær
Rabalderet rundt brunostforbudet i Horten viser hva kommunalt ansatte risikerer når de gjør jobben sin.
Ingenting provoserer så mye som påbud om hvordan vi skal leve våre liv. Men Horten gjorde ikke noe annet enn å følge Stortingets vedtak.
– Brunosten er på lik linje med en karamell, sa Linda Jakobsen, enhetsleder for barn og unge i Horten til media forrige uke.
Hun erklærte samtidig at skoler og barnehager i Horten ikke lenger vil servere brunost og prim. Kommunen skal også sende ut en brosjyre om kosthold til alle foreldre der de ber dem droppe blant annet brunost i barnas matpakker.
Bråket startet umiddelbart, for ingenting provoserer så mye som påbud om hvordan vi skal leve våre liv. Men Horten gjorde ikke noe annet enn å følge Stortingets vedtak. Kommuner fikk et spesielt ansvar for folkehelsen da Folkehelseloven trådte i kraft 1. januar 2012. Kommunene skal sørge for å fremme befolkningens helse og bidra til forebygging av sykdom i befolkningen og til utjevning av sosiale forskjeller.
Hovedtanken i samhandlingsreformen er at ved å gi kommunene økonomisk ansvar for en del av sykehusinnleggelsene, skal de bli oppmuntret til å satse på forebygging for å spare penger. Og i stortingsmeldingen «Folkehelsemeldingen. God helse – felles ansvar» anbefaler regjeringen kommunene å sette barn og ungdom først i folkehelsearbeidet. Årsaken er at det er bedre å bygge friske barn enn å reparere syke voksne.
Det er mye penger og lidelser å spare på forebygging:
• Livsstilsrelaterte sykdommer, som hjerte- og karlidelser, diabetes og kreft, har overtatt som fremste dødsårsak framfor smittsomme sykdommer.
• Kun 20 prosent av voksne i Norge følger anbefalingen om minimum 30 minutter med moderat aktivitet her dag.
Utilstrekkelig fysisk aktivitet vil forårsake 3,2 millioner dødsfall i verden i 2026.
Horten fortjener derfor skryt for å ta ansvar. Men bråket viser også hvor viktig det er at kommunalt ansatte holder tunga rett i munnen når de gir livsstilsråd. For var det riktig å gå løs på brunosten? Nei, mener Helsedirektoratet. Direktoratet synes det er i strengeste laget å kutte ut brunosten. Direktoratet er opptatt av sukkerkutt for å unngå overvekt blant barn, og for å fremme et sunt og næringsrikt kosthold, men har aldri anbefalt kommuner å kutte ut brunost i skoler og barnehager.
Det er ikke bare Horten som sliter med å finne rett vei i forebyggingsarbeidet. Det finnes foreløpig få studier om hva som er de mest effektive forebyggingstiltakene, selv om Helsedirektoratet mener at for eksempel Drammen vil ha en velferdsgevinst på hele 1,5 milliarder kroner per år hvis alle innbyggerne går 10–15 minutter ekstra i moderat tempo per år.
Kommunene mangler også klare råd om hvordan de skal motivere innbyggerne til å leve sunne liv. For hva gjør en lokalpolitiker hvis de nye sykkelveiene i kommunen bare blir brukt av de 20 prosentene som allerede er fysisk aktive?
Kommunene kan ikke vente å få drahjelp fra sentralt hold. Et utvalg foreslo for ett år siden at snus bør forbys, sigaretter bør ha 20-årsgrense, alkohol bør begrenses til 1,5-litersbeholdere og øl i mellomklassen bør selges på Vinmonopolet. Forslagene ble raskt lagt i skuffen. Kommunene må finne sin egen vei. Foreløpig vet de at brunost er en potensiell bombe.