Årets julenøtt om åpenhet

Ett og et halvt år har gått siden Regjeringen foreslo å hemmeligstemple Skatteetatens aksjonærregister, som inneholder opplysninger om hvem som eier aksjer i norske aksjeselskaper. Stortingets finanskomité ga i stedet Regjeringen marsjordre om å sikre full åpenhet gjennom en ny, offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskap. Løsningen skulle ifølge vedtaket vært etablert «i løpet av 2015», og skulle gi allmennheten bedre mulighet til å få oversikt over eierstrukturer i næringslivet, og journalister en bedre mulighet til å drive undersøkende journalistikk. Komiteen vedtok følgende juni 2014:

“Komiteen mener at det er viktig med åpenhet, og mener at regjeringen så snart som mulig bør iverksette tiltak for å sikre bedre tilgang på informasjon om eiere av aksjeselskaper, både sammenliknet med informasjonen i dagens aksjeeierbøker og med opplysningene i Skattedirektoratet aksjonærregister. Komiteen mener at det er på tide at Nærings- og fiskeridepartementet sammen med Finansdepartementet vil utrede en løsning som gir bedre tilgjengelighet for opplysninger om aksjeeiere”.

Ett og et halvt år senere, den 22. desember i år, responderer Regjeringen på vedtaket. Ikke med etableringen av en offentlig løsning, men med et høringsbrev som skisserer fem ulike løsningsforslag. To av dem vil gi mindre eller like god åpenhet som i dag:

• «Tilrettelegging for søk i uttrekk av eierinformasjon fra Skatteetatens aksjonærregister»: Eieropplysninger fra Skatteetatens aksjonærregister er allerede offentlige. Helt siden Sivilombudsmannen i høst uttalte at slike opplysninger er offentlige, har Skatteetaten utlevert rådataene til enhver som spør. Flere aktører har attpåtil gjort informasjonen søkbar på offentlige nettsider.
   
• «Hvert selskap pålegges å gjøre informasjon om egne aksjeeiere offentlig tilgjengelig»: Alle aksjeselskap plikter allerede i dag å oppgi informasjon om egne aksjeeiere til alle som spør, dette følger av aksjeloven § 4–6. Det «nye» i Regjeringens forslag, er at samtlige selskap – og dem er det flere hundretusen av – skal tvinges til å gjøre informasjonen søkbar på egne nettsider.

Hva kan være grunnen til at Regjeringen nå lanserer en rekke alternative forslag? Hvorfor blir ikke Stortingets vedtak besvart med ett konkret løsningsforslag som Regjeringen selv kan stå inne for?­­

Kanskje ligger hunden begravet i to spørsmål som Regjeringen «spesielt» ber om høringsinstansenes synspunkter på:

1) «Hvem bør få innsyn i historiske data og/eller mulighet til å gjøre kryssøk på selskap eller personer?»
2) «Bør det stilles krav om innlogging for å få innsyn? Hvis ja, skal selskapet og/eller aksjeeierne få vite hvem som har søkt innsyn?»

Regjeringen tar her reelt sett til orde for en omkamp om hvor mye åpenhet vi skal ha om eierskap i Norge, og avdekker en uenighet med Stortinget. Begge spørsmål er svært kontroversielle, og legger opp til mindre åpenhet om eierskap enn hva vi allerede har i dag.
I stedet for å levere den løsningen Stortinget har bestilt, starter altså Regjeringen en ny debatt om hvorvidt terskelen for å få tilgang til opplysninger som allerede i dag er tilgjengelig for enhver, skal heves betraktelig.

Ved hjelp av den åpne tilgangen til Skatteetatens aksjonærregister som finnes i dag, kunne for eksempel Kommunal Rapport nå rett før jul – ved hjelp av krysskjøring mot Brønnøysundregisteret – avdekke at skattemyndighetenes register mangler oversikt over eierne i flere tusen aksjeselskaper.

Man kan mene mye om at Regjeringen nå «lurer på» om skattebetalere som ønsker å sjekke håndverkeren de kjøper tjenester av, skal måtte identifisere seg i en innloggingsløsning. Hvilken motivasjon som ligger bak forslaget om at eiere av aksjeselskaper bør varsles om at jeg som undersøkende journalist har søkt dem opp, er jeg også nysgjerrig på.

Men enda mer maktpåliggende er det nå å spørre: Hvilken del av vedtaket har Regjeringen utfordringer med å forstå, den delen som krever bedre tilgang på informasjon om eierskap i Norge, eller den delen som ber om at dette skulle skje «så snart som mulig»?

––-

Vegard Venli er journalist i Kommunal Rapport og medlem av Pressens offentlighetsutvalg.