Å beklage sitter gjerne langt inne

  To saker i Kommune-Norge denne uka har vist hvor skadelig det kan være når dårlig ledelse får utfolde seg fritt, uten at noen rundt lederen klarer å gripe inn tidsnok:

I Drammen har ordfører Tore Opdal Hansen (H) blitt drevet nærmest fra skanse til skanse, og til slutt blitt tvunget til å utlevere dokumenter kommunen aldri hadde hjemmel for å hemmeligholde.
I Oslo har kommunen gitt opp kampen for å bli kvitt en ansatt som ble feilaktig beskyldt for seksuelle overgrep på et sykehjem.

I Drammen har Hansen etter hvert gjort et halvhjertet forsøk på å legge seg flat. Det kunne være fristende å antyde at han måtte spørre First House om råd først, men la oss anta at en PR-rådgiver faktisk ville anbefalt at man bare legger seg flat hvis man virkelig tar på seg ansvaret.

– Jeg ble rett og slett spilt dårlig, sier han til lokalavisa.

Fotballterminologien er på plass i seriemestrenes hjemby, men det er verre med taktikken. For når ordføreren legger seg flat, er det altså ikke fordi han gjorde noe galt, men noen andre der ute i det kommunale systemet – et sted lenger ned på rangstigen. 

Om Hansen fikk råd fra First House, kan vi trygt anta at byråd Aud Kvalbein i Oslo (KrF) enten ikke har spurt om råd, eller ignorert alle gode råd som kom hennes vei.

Etter at hjelpepleier Stig Berntsen fikk erstatning og jobben tilbake etter to års mareritt knyttet til det som viste seg å være feilaktige anklager om overgrep, er ikke «jeg beklager» ord som Kvalbein akter å ta i egen munn.

I et intervju med TV 2 havner hun i et svært dårlig lys, ikke minst fordi hun ikke klarer å unnskylde Oslo kommunes oppførsel overfor den ansatte, verken oppriktig eller påtatt.

Det må være lov å gjøre feil. For eksempel er det forståelig at ledelsen i Oslo kommune hadde behov for å flytte den ansatte fra sin ordinære arbeidsplass mens etterforskingen pågikk. Det kan oppleves urettferdig for den ansatte, men hensynet til de potensielt berørte må gå foran. Men når saken er avsluttet, må også kommunen være ferdig med reaksjonene. Slik har det ikke vært i Berntsen-saken. Når den ansatte nå, selvfølgelig, har fått jobben tilbake, er det oppsiktsvekkende at ikke byråden er raus nok til å legge seg helt flat og unnskylde oppriktig for den behandlingen han har fått. Hun kunne sagt, for eksempel: «Jeg beklager den behandlingen Berntsen har fått. Beslutningene i saken ble tatt i beste mening, men resultatet ble helt feil og rammet en ansatt uten grunn.»

På samme måte er det også lov for ordføreren i Drammen å bli overivrig, hente inn et svindyrt PR-byrå for gode råd om å ligge lavt og prøve å holde alt hemmelig. Det er ikke lurt, og det er i strid med den åpenhetskulturen hans eget parti forfekter, men det kan skje at man trår feil. Det som imidlertid er vanskelig å tro, er at ingen i toppledelsen i Drammen kommune har sagt fra tidlig om at det var lovbrudd å holde dokumentene hemmelige.

Drammen kommune forsøkte å unnta dokumentet som internt, fordi det er innhentet fra First House og inneholder råd og vurderinger. Men da forstår kommunen offentlighetsloven dårlig. I tillegg er det slik at det nesten alltid lurt å praktisere meroffentlighet. Den ideen synes å ha vært helt fraværende.

Alt i alt noen dager med veldig god lærdom for kommunale ledere – i hvordan man ikke skal utøve ledelse.