Vil kutte kraftig i trygden til flyktninger

I forslaget til endringer av trygderegelverket for asylsøkere og flyktninger, som ble sendt ut på høring mandag, foreslår regjeringen å oppheve de fleste av særrettighetene for flyktninger.

Én av de viktigste endringene er å fjerne unntaket fra kravet om 40 års botid når det gjelder alderspensjon og uføretrygd. Det betyr at flyktninger heretter ikke automatisk får minstepensjon når de passerer aldersgrensen, eller får uføretrygd ved varig sykdom. Også andre særrettigheter skal oppheves.

– Ved å fjerne særrettighetene for flyktninger blir denne gruppen likebehandlet med alle andre grupper i Norge, som norske borgere som kommer tilbake fra lange utenlandsopphold, sier arbeidsminister Anniken Hauglie (H) til NTB.

– Det er viktig at vi ikke har velferdsordninger som er innrettet slik at flere velger å komme til Norge, sier arbeids- og sosialministeren.

Behovsprøves

I stedet for rett til pensjon eller trygd, vil regjeringen ha dem over på såkalt supplerende stønad, en statlig form for sosialhjelp.

Denne vil utgjøre omtrent like mye som dagens minstepensjon, men er behovsprøvd og må søkes om hvert år.

– Man får ikke forsørgertillegg og kan ikke ta stønaden med til utlandet i mer enn 45 dager, opplyser Hauglie, som også vil gi Nav større muligheter til å kontrollere stønadsmottakerne.

Regjeringen har imidlertid ikke regnet på hvor mye større arbeidsmengde Nav vil få på grunn av endringene.

Best å jobbe

Regjeringen foreslår også å heve botidskravet fra tre til fem år for kontantstøtte og en rekke andre ytelser. Derimot vil ikke trygdeordninger som er knyttet til lønnsinntjening, som dagpenger og sykepenger, bli berørt.

– Vi vil at det skal lønne seg å jobbe, sier hun.

Innstrammingene vil gjelde for alle som har vært i Norge i mindre enn fem år, og som ennå ikke har søkt om ytelser.

Økonomisk vil innstrammingstiltakene imidlertid få full effekt først i 2060. Da anslår regjeringen en årlig innsparing på mellom 2,4 og 4,6 milliarder kroner.

I utarbeidingen av forslaget har Fremskrittspartiet hatt en solid hånd på rattet, ifølge sosialpolitisk talsmann Erlend Wiborg.

– Dette har Fremskrittspartiet jobbet for i mange år. Det er ingen grunn til at innvandrere skal ha bedre rettigheter enn etniske nordmenn, sier han til NTB.

Rammer de svakeste

Både SV og Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) frykter derimot at innstrammingene vil ramme de svakeste innvandrergruppene hardest.

NOAS-leder Ann-Magrit Austenå minner om at unntaket fra 40-årsregelen ble innført i erkjennelsen av at mange flyktninger bærer på skader og dype traumer. Samtidig har de mistet alle eventuelle opparbeidete rettigheter i landet de flyktet fra.

– Man skjønte at å kreve at disse skal komme raskt i arbeid, ikke er mulig. Innstrammingen blir svært urimelig overfor disse, sier hun til NTB.

SV frykter at velferdskuttene kan føre til økte forskjeller og dårligere integrering.

– De som er ressurssterke og går rett ut i arbeid, vil klare seg godt, mens mennesker med traumer, behov for medisinsk hjelp eller eldre vil bli stående med lua i hånden og ende på sosialhjelp, sier SV-leder Audun Lysbakken.