Tøff politisk kamp om OPS

Hovedstaden skal investere for hele 26,5 milliarder kroner i alt fra skolebygg og barnehager til idrettsbygg og byutvikling fram til 2013. Det skal bygges skoler for rundt 8,6 milliarder, og byrådet vil ha langt flere OPS-prosjekter.

En stor, prinsipiell sak går igjennom byrådet i disse dager, og i løpet av høsten skal bystyret diskutere den økte OPS-satsingen. Det vil bli en diskusjon med klare ideologiske fronter. Aps Trond Jensrud synes satsingen er «vanvittig».

– Kontrakter som binder kommunen i 25 år, gir liten økonomisk frihet. Når OPS skal brukes i stort omfang, pluss at alle tjenester skal konkurranseutsettes, er det snart ikke nødvendig for bystyret å møtes for å vedta budsjetter. Pengebruken er bundet opp i kontrakter for mangfoldige perioder fremover, sier Jensrud, som er nestleder i finanskomiteen i bystyret.

Han mener OPS bare kan brukes i en desperat situasjon når man ikke har penger, ikke får lån, men må investere.

– En utbygger må gjerne ha ansvar for noe av vedlikeholdet, men han behøver jo ikke å eie bygget. Alle skjønner jo at det ikke er lurt å leie tilbake noe man egentlig eier, mener Jensrud.

Flertallet vil ha OPS

Men det er flertall i Oslo bystyre for en fortsatt satsing på OPS. Høyre, Frp, Venstre og trolig også KrF vil gå inn for økt satsing.

Avdelingsdirektør Sverre Solem i SG Finans mener det må bero på en misforståelse når OPS-samarbeid blir gjenstand for partipolitisk og ideologisk strid. Hans firma eier og drifter to skoler i Oslo og to sykehjem i Ullensaker.

– Det er ikke noe ideologisk i dette. Vi bygger skoler til en fornuftig pris og drifter slik at det blir god kvalitet. Vi tar oss jo bare av skallet. Det faglig/pedagogiske legger vi oss ikke borti, sier Solem.

Byrådet vil også bygge barnehager på samme måte. Omsorgsboligene derimot, har regjeringen satt en stopper for. Bygger man omsorgsboliger med private partnere, får man ikke støtte fra Husbanken. Dermed lønner det seg ikke.

Studietur i England

Byrådsavdelingen for finans har vært på studietur til England, hvor OPS er svært utbredt. Her er det gjerne økonomiske årsaker til at de private blir invitert inn, mens manglende finansiering ikke er et problem i Oslo kommune.

– Vi har solid økonomi, og vi får gode lånebetingelser. Vi mener fremtidens velferdsutfordringer er så store at det er skummelt om vi ikke supplerer kommunens kompetanse og erfaringer med å gjøre ting annerledes, sier finansbyråd Kristin Vinje (H).

Hun vil at kommunen skal inngå forretningsmessige kontrakter med de private og stille tøffe betingelser til kvalitet og pris. Så skal dette følges opp.

Oslo kommune har sitt eget foretak, Undervisningsbygg, som må konkurrere med de private om kontraktene som legges ut. Byråden mener at alle, også Undervisningsbygg, har godt av konkurranse, og at det er en fordel for kommunen med tettere og mer forpliktende samarbeid mellom private og offentlige aktører.

– Det finnes mange former for OPS, og vi skal bygge på den kunnskapen som finnes. Vi vil prøve flere modeller og ikke låse oss til noen, sier Vinje.