Regjeringen med lov mot private skoler

Kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) sier at regjeringen med dette innfrir løftet som ble gitt før valget i september 2005. Friskoleloven, som den ble kalt under Bondevik-regjeringen, får dessuten tilbake sitt gamle navn. Nå skal den igjen hete privatskoleloven.

- Vi har fra første dag sagt at vi vil stanse privatiseringen av skolen og den nærmest automatiske godkjenningen som skjedde under den forrige regjeringen. Den praksisen som ble fulgt under min forgjenger Kristin Clemet, tappet statskassen for store summer, penger som vi vil bruke på å ruste opp den offentlige skolen, sier Djupedal til NTB.

Bred støtte

Lovutkastet har vært på en omfattende høringsrunde, der 180 organisasjoner tilknyttet skoleverket har sagt sin mening. Ifølge kunnskapsministeren er det bred støtte til den politikken regjeringen ønsker å føre på dette området.

Djupedal inviterer Kristelig Folkeparti og Venstre til samarbeid i Stortinget, slik at den permanente loven får en bred forankring. Han regner ikke med at Høyre og Frp, de ivrigste forkjemperne for privatisering, vil la seg overtale.

Videregående skoler som bygger på livssyn og akseptert alternativ pedagogikk, vil fortsatt kunne få statsstøtte, slik de har fått det under frysperioden. Men kommersielle skolekjeder som John Bauer, Sonans og Akademiet blir varig ekskludert fra statsstøtte.

Djupedal sier at høringsrunden viste behov for enkelte justeringer i lovforslaget i liberal retning, men han vil ikke gi noen detaljer før loven har vært i statsråd. Kunnskapsministeren skal legge den fram på en pressekonferanse fredag formiddag.

Eksplosiv vekst

- Under Bondevik-regjeringens siste måneder var det en vekst på 150 prosent i antallet plasser i de private skolene. Bare under de ukene de tre regjeringspartiene forhandlet på Soria Moria, godkjente den avtroppende regjeringen 5.000 plasser. Dette kunne ikke fortsette. Privatskolene var et byfenomen som hadde sugerør i statskassen, sier Djupedal.

De privatskolene som var i drift da frysperioden ble varslet like etter valget, vil få drive videre med full statsstøtte, som tilsvarer 85 prosent av kostnadene. De skolene som ble hardest rammet av den midlertidige loven, var de som var blitt godkjent av Clemet, men som ennå ikke hadde startet opp. De blir fortsatt nektet statsstøtte og er dermed utestengt fra det norske skolemarkedet.

- På en måte er vi tilbake til den praksisen som ble fulgt før det store frislippet, sier Djupedal.

(©NTB)