Kamp om møkk og råtten mat

16. juni skal Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) avgjøre hvem som har rett til avføring og råtne bananer fra trøndere og nordlendinger.

Inntil nylig spilte det liten rolle for miljøet. Både kommuner og private la kloakkslammet på dynger ute i skogen, til glede for rotter og åtseldyr. Men i mars i år startet driften av kommunenes nye biogassanlegg, Ecopro AS.

Kontrasten er stor mellom Allergodtmyra kompost og langtidslager ute i skogen og det høyteknologiske anlegget til Ecopro AS få kilometer unna.

På Allergodtmyra står vi bokstavelig talt midt i dritten med stanken rivende i nesa. Møkkahaugene, som tilhører Innherred Renovasjon IKS, er gjerdet inn, men fullt tilgjengelig for folk og dyr. Men området frister ikke til særlig ferdsel.

- Gigantisk utedo

Her har kommunene i distriktet lagt opp kloakkslam siden avløpsrenseanleggene ble bygd på 80- og 90-tallet. I løpet av tre-fire år omdannes møkka til jord på naturlig vis. Men bøndene vil ikke ha den av frykt for smittestoffer og tungmetaller. Det skjer ingen rensing, verken av komposten, sigevannet, eller de usynlige klimagassene som stiger til værs herfra.

Denne formen for avfallsbehandling er fortsatt fullt lovlig og vanlig rundt om i Distrikts-Norge.

- Dette er ikke noe annet enn en gigantisk utedo, fastslår Odin Krogstad, administrerende direktør for Ecopro AS. Selv har han noe ganske annet å by på:

På det flunkende nye avfallsanlegget kan vi gå på omvisning i pensko og spise matpakke uten å sjeneres av syn og lukt. Det eneste stedet vi rynker på nesa er inne i den nesten hermetisk lukkede garasjehallen.

Hit inn kjører daglig 10-12 vogntog, fra Rennebu i sør til Rana i nord, og tipper de ferske herlighetene ned i store binger. Herfra sluses alt inn i lukkede systemer av rørgater, tromler, tanker og biogassreaktorer. Underveis blir stein, plast og bleier sortert vekk fra matavfallet, og den gjenværende grøten kokt på 165 grader i 25 minutter under trykk. Ut i andre enden kommer grønn energi for det trønderske strømnettet, samt næringsrik biogjødsel.

- Vi kan garantere hundre prosent hygienisering og smittefrie produkter, sier Krogstad.

Avvikler stinkbombene

Prosessen går av seg selv, men overvåkes av fire ansatte. Innkjøringsproblemer har skapt søl. Men når alt går som det skal, får de knapt støv på arbeidsdressen. Driften står det norske miljøteknologiselskapet Cambi for. Cambi har levert tilsvarende teknologi flere steder i verden og vant anbudskonkurransen eierkommunene utlyste i 2004 på bygging og drift av det moderne biogassanlegget.

180 millioner kroner har eierkommunene investert i anlegget, selv om de altså kunne klart seg med en rydning i skogen.

Det var flere grunner til det. Regjeringen har varslet nye miljøkrav. Råtnende mat avgir mye klimagasser, og inneholder energi og næringsstoffer. Derfor blir det forbudt å deponere matavfall på dynger neste år. Kommunene trodde også på pratet om grønne sertifikater, som skulle gi høyere priser på bioenergi. Det har det ennå ikke blitt noe av.

Men trønderne trenger uansett mer strøm og er lei av stinkende utedasser - særlig i størrelsen XXLarge. Nå skal Allergodtmyra avvikles, i likhet med et enda mer illeluktende komposteringsanlegg for matavfall, der en velling av råtten mat og bleier ligger åpent i dagen. Lukta herfra sveiper ennå forbi Ecoproanlegget på vei ned til bebyggelsen. Men det er altså ikke det nye anlegget som har skylda.

Dyrt og miljøvennlig

Å erstatte de gamle avfallsdyngene med Ecopro sparer klimaet for 50.000 tonn CO2-ekvivalenter per år, ifølge Krogstad.

Den eneste ulempen er at det koster så mye mer å drive moderne og miljøvennlig enn tradisjonelt og forurensende. Derfor måeierkommunene betale 730 kroner per tonn kloakkslam de leverer hit. Hadde de fortsatt med å tømme møkka på åpne dynger, hadde de sluppet unna med 450 - 500 kroner per tonn.

- Moderne miljøteknologi verken kan eller skal konkurrere med utedoer, erklærer Krogstad.

Tross høyere priser for slambehandling har de 51 eierkommunene vedtatt å levere både slam og matavfall til Ecopro de første 15 årene. Uten langsiktige leveranser kunne de ikke ha investert i et slikt anlegg. Bankene ville ikke gitt lån.

Men Ecopros eneste konkurrent i Trøndelag, Namdal Tankrens AS, vil slåss om møkka. Det mener avfallsbehandlingen må utlyses på anbud. Sammen med Norsk Industri har selskapet klaget en av Ecopros eierkommuner - Steinkjer - inn for Klageorganet for offentlige anskaffelser (KOFA).

Saken blir ansett som en viktig prinsippsak. Det er tungt nok å få Ecoproanlegget til å gå rundt økonomisk i dag. Verre blir det hvis større deler av leveransene - og inntektene - forsvinner til andre. Men Krogstad regner med at kommunene vil legge inn miljøkrav hvis de må utlyse avfallet. Da er det få som kan konkurrere, mener han.

- Denne saken dreier seg ikke bare om kroner og øre, men hva som er miljømessig forsvarlig og framtidsrettet.