Nyheter

Finansselskap eier skolen

Gjennom offentlig-privat samarbeid (OPS) eier et finansselskap Høybråten skole i Oslo. Rektor er godt fornøyd. Han trenger bare konsentrere seg om undervisningen.

Publisert Sist oppdatert

Høybråten skole var nedslitt, full av muggsopp og med et toalettanlegg som ikke fristet til besøk. Skolen, som er fra 1922, ligger øverst i Groruddalen i etablert lokalsamfunn. Men selv om det sto dårlig til, kom skolen aldri opp på kommunens prioriteringsliste for vedlikehold.

– Vi falt ut av budsjettet år etter år. Da vi til slutt ble invitert til å være med på et OPS-samarbeid, så jeg det som vår mulighet til å bli prioritert, forteller rektor Jan Gunnar Braathen.

Folk på Høybråten er svært glade i skolen sin, og selv om alle ville ha oppussing, var skepsisen stor da det ble kjent at private skulle overta skolebygget.

– Særlig Arbeidersamfunnet var sterkt imot i at kronjuvelen i lokalsamfunnet skulle selges, sier Kjell Veivåg (V), som var ansvarlig byråd da OPS-samarbeidet ble vedtatt i juni 2005.

Allerede i februar 2007 sto nybygget ferdig, og året etter var den gamle bygningen rehabilitert. Rektor Braathen er fornøyd med resultatet, og spesielt med at både rehabilitering og nybygg ble gjort i én operasjon. Driften og vedlikeholdet av bygningene i etterkant er også bra.

– Som rektor har jeg full disposisjonsrett til bygningene, og leier ut til lag og foreninger som vanlig, sier han.

Skolen solgt

Kontraktene blir ofte kompliserte med OPS-samarbeid. For Høybråtens del ser de slik ut: Entreprenørfirmaet Skanska og finansieringsselskapet SG Finans vant anbudskonkurransen på Høybråten og Persbråten skoler. De kjøpte begge skolene for til sammen 120 millioner. Skanska bygde skolene, mens SG Finans eier og drifter bygningene. Kontrakten er på 25 år. Da kan kommunen kjøpe bygningene tilbake. Det kommunale foretaket Undervisningsbygg leier skolebygget på vegne av undervisningsetaten.

I kontrakten ligger det også at eierne skal ha ansvaret for vedlikehold og renhold i disse 25 årene. SG Finans har satt bort det praktiske arbeidet til firmaet Coor Service Management AS, som tar seg av renhold og vaktmestertjeneste.

– Tilleggsavtalen er gull verdt for meg som rektor. Er en vaktmester syk, ordner Coor med en ny. Og vedlikehold av bygg har jeg begrenset greie på. Jeg kan konsentrere meg helt om det jeg kan – undervisning, sier Braathen.

Det er også en annen fordel med å la den som bygger ta ansvaret for vedlikeholdet. Da velges det gjerne litt dyrere og mer slitesterke materialer enn om man skulle levere et bygg med tre til fem års garanti.

Et eksempel på det, ser vi mens vi snakker med rektoren i skolegården. Et firma kommer for å levere støtdempende matter til lekeplassen, som hittil har hatt sand.

– Ungene trekker mye sand med seg inn, og det sliter på gulvbelegget og gir økt behov for renhold. Derfor har SG Finans investert i disse mattene til flere hundre tusen kroner, forteller rektor.

Han tror ikke kommunen hadde tenkt på samme måte. Det kan finansbyråd Kristin Vinje (H) bekrefte. Det er derfor hun ønsker mer OPS-samarbeid.

– Det er opplagt at offentlige myndigheter og private aktører kan utfylle hverandre. Næringslivet tenker annerledes og har ofte en spisskompetanse som vi mangler, sier Vinje.

«Forbilledlig gjennomført»

OPS-samarbeidene på Persbråten og Høybråten skoler er blitt evaluert av SINTEF. Konklusjonen er at «prosjektet er gjennomført på en forbilledlig måte. Brukerne av skolene har fått anlegg som, bortsett fra noen få ankepunkter, fungerer slik devar tenkt».

Målet var reduserte kostnader til investering, forvaltning, drift og vedlikehold, samt raskere rehabilitering, ombygging, nybygging og tilpassing til nyere pedagogiske løsninger. Høybråten er en baseskole med 575 elever, så ganger og klasserom er borte. Byggene ble ferdig etter planen, og det var ingen overskridelser.

Om det er spart penger, er usikkert, for de totale kostnadene er det vanskelig å tallfeste. Byråd Vinje mener de neste 25 årene vil vise om kostnadene blir lavere.

– Dersom utgifter til vedlikehold blir vesentlig lavere enn i de skolene hvor kommunen har eneansvaret, har det vært en suksess, mener byråden.

I en OPS-kontrakt blir det kommunale ansvaret å utarbeide en god bestilling, planlegge og kontrollere. Leverer ikke de private det som står i kontrakten, kan vederlaget bli redusert.

Bystyrerepresentant Trond Jensrud (Ap) er sterkt kritisk til OPS generelt, og mener evalueringen av de to skolene er rar.

– Evalueringen tar utgangspunkt i at kommunen hadde vært dårligere til å bygge og drive skolene. Men jeg mener få kan bygge og drive skoler bedre enn kommunens eget foretak Undervisningsbygg. De har lang og god erfaring, sier Jensrud.

Rektor Braathen tar ikke stilling til den politisk uenigheten. Han konstaterer at han har fått en moderne skole hvor elevenes resultater er på vei oppover. Og det er hans ansvar.

Powered by Labrador CMS