Nyheter
Terrorofre trenger langvarig oppfølging
Mange ofre for terroraksjonen på Utøya vil trenge oppfølging i lang tid. Men det er en utfordring å fange opp dem som har mest behov for hjelp, sier sikkerhetsekspert.
– Krisen er definitivt ikke over, selv om blålysene er slukket. Det er en stor og utfordrende jobb å bringe unge terrorofre tilbake til hverdagen, sier seniorrådgiver Tore Drtina i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til NTB.
Han leder DBSs krise- og rådgivningsstab, og innledet mandag på de årlige Sikkerhetsdagene i Trondheim, som arrangeres i samarbeid mellom NTNU og forsikringsselskapet Tryg.
Melder seg ut
Svært mange mennesker er direkte eller indirekte berørt av terroraksjonene 22. juli. Norge har lite erfaring med behandling av slikte massetraumer, sier Drtina. Han advarer mot å undervurdere jobben med å bringe de mange ofrene for terroraksjonen tilbake til et normalt liv.
– Det er mange som ikke får hverdagen til å fungere. Vi har sett eksempler på at noen har lukket seg ute fra samfunnet. De åpner ikke brev, betaler ikke regninger og våkner ikke til virkeligheten før namsmannen står på døra, forteller Drtina.
Fange opp
Den største utfordringen er å fange opp dem som har størst behov for hjelp, sier han.
– Det er svært mange som er direkte og indirekte berørt av terroraksjonene. Mange har behov for hjelp, på ulike nivåer. Den hjelpen finnes rundt om i kommunene. Men de som trenger det mest oppsøker ikke nødvendigvis fastlegen sin, sier Drtina.
En arena for sorgarbeidet er lukkede grupper på Facebook, der ungdommer som har vært direkte eller indirekte berørt av terroraksjonen lufter alt fra hverdagslige problemer til selvmordsplaner.
Helsemyndighetene prøver, blant annet i samarbeid med AUF, å fange opp bekymringsmeldinger som kommer fram på slike arenaer, der fastlegen ikke er, forteller Drtina.
– Det er ikke snakk om å snoke eller overvåke Facebook. Men det er viktig at de som trenger det får hjelp i tide. For mange kan det hjelpe å fortelles hva som er normale reaksjoner, enten det er sinne, frustrasjon eller apati. Andre trenger mer omfattende hjelp til å bearbeide og få ut destruktive tanker. Men for mange blir livet aldri helt som før, sier Drtina.
(©NTB)