Nyheter

Sju av ti vil ha større offentlig satsing på helse
Befolkningen er generelt svært fornøyd med dagens helsetjenester, men vil likevel ha mer penger til helse. Mange tror det blir mer egenbetaling i framtiden.
I Legeforeningens årlige undersøkelse svarer 72 prosent at de er enige i at mer av samfunnets ressurser må gå til den offentlige helsetjenesten. Dette til tross for at 90 prosent var tilfreds med behandlingen sist de var hos lege, 89 prosent er enig i at norske leger gjør en god jobb og 80 prosent er enig i at man får time raskt hos fastlegen. To av tre sier de er enig i at de var tilfreds med siste besøk på legevakten. Kun 12 prosent oppgir at de er uenig i den påstanden.
Synet på framtiden viser at folk ikke tror det offentlige tilbudet vil vedvare: Godt over halvparten av befolkningen, 57 prosent, tror at vi får et helsevesen med mer egenfinansiert helsehjelp i 2030. Denne holdningen holder seg stort sett i alle grupper av befolkningen, men er mest utbredt blant dem som er 45-59 år, der 70 prosent tror de må bla opp mer selv for helse i framtiden.
Tillit til det offentlige
Legeforeningen har også bedt folk vurderer hvilke virkemidler som vil være best egnet for å få ned helsekøene. Her mener en økende andel, fra 48 prosent i fjor til 53 prosent i år, at mer ressurser til det offentlige helsevesenet er best. Troen på private aktører er gått tilsvarende ned. I fjor svarte 43 prosent at det mest effektive er å la flere private tilbydere få avtaler med det offentlige. Nå sier 39 prosent det samme.
– Ikke uventet er det flest velgere som stemmer Høyre og Frp som ønsker at private får avtaler med det offentlige, opplyser Legeforeningen.
Et annet tegn på tillit til det offentlige er at godt over 80 prosent av de spurte mener at forskning innen medisin kommer pasientene og befolkningen til gode.
Prioriterer helse
I trangere tider økonomisk kan det bli snakk om å kutte offentlige midler til ulike sektorer. I valget mellom utdanning, helse, forsvar og samferdsel svarer 40 prosent at de ville prioritert helse og 39 ville satt utdanning øverst. Særlig kvinner og eldre ser på helse som viktigste prioritet, mens menn og unge setter utdanning høyere.
Når det gjelder hva penger bør brukes til, svarer over 80 prosent av befolkningen at det i stor grad er behov for et investeringsløft ved norske sykehus. Med investeringsløft menes nye bygninger, oppgraderinger av gamle bygg, og å sikre at sykehusene fornyer gammelt medisinsk teknisk utstyr.