Øker satsingen for kreftpasienter - sjekk din kommune

Kreftforeningen gikk i 2012 ut med millionstøtte til kommuner som ønsket å ansette en egen kreftkoordinator. 75 prosent av kostnadene dekkes i tre år, dersom kommunen forplikter seg til å dekke resten.

– Kreftkoordinatorsatsingen har vært et godt og riktig grep som vi er stolte av. Ordningen gir mange positive effekter for pasienter og pårørende der de bor, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel. Hun varsler en ytterligere opptrapping utover treårsperioden, for de av kommunene som ønsker å forlenge ordningen.

I kartet under kan du sjekke om din kommune har fått støtte fra Kreftforeningen, til å ansette en kreftkoordinator. Kilde: Kreftforeningen.

(artikkelen fortsetter under kartet).

- Styret i Kreftforeningen har nylig besluttet å utvide satsingen til et fjerde år. Intensjonen er å dekke 60 prosent av lønnsmidlene det fjerde året, 40 prosent det femte og 20 prosent det sjette året. Dette vil bli bevilget til kommunene etter en årlig evaluering av den enkelte kommune.

Kreftforeningens håp er at kommunene etter hvert ser at kreftkoordinatorene fyller en så viktig rolle, at tilbudet blir en varig satsing finansiert over kommunens eget budsjett.

– Fyller et tomrom

Erfaringene med ordningen hittil, viser at tilbudet har gjort hverdagen enklere for kreftpasienter, og økt kompetansen i kommunal sektor. Dette ifølge en undersøkelse Kreftrforeningen har gjennomført:

• 2 av 3 mener at de på grunn av kreftkoordinator fikk hjelp av andre kommunale og ikke kommunale instanser, som NAV, sykehus, Kreftforeningen og hjemmesykepleien.
• Kreftkoordinatorene forbedrer kreftomsorgen i kommunen ved å styrke kompetansen, etablere møteplasser for kreftrammete og bidrar til rutineforbedringer som gagner pasienten og de pårørende.
• Flere av kreftkoordinatorene bidrar til pasientens møte mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene fungerer bedre.
• Rapporteringen fra kommunale ledere viser også at satsingen har overføringsverdi til andre pasientgrupper med alvorlige og langvarige forløp.

– Kreftkoordinatorene har fylt et tomrom i det kommunale tilbudet både for pasientene og pårørende, mener Ryel.

En suksesshistorie

I et brev som gikk ut til Kommune-Norge rett etter nyttår, deler Kreftforeningen historien til en nå avdød mann, som bodde alene som kreftsyk.

“Vannet frøs på vinteren. Han hadde ingen kontakt med pårørende. Han ville være hjemme. Han fikk hjelp av kreftkoordinator til å søke på kommunale tjenester, som hjemmehjelp, og hjemmesykepleie som kom på daglig oppfølging. Snøbrøyting ble lagt opp i forhold til det. Vaktmester ble kontaktet for bringing av vann. Det ble også avtalt mulighet for dusj på kommunens sykehjem, ca. 1 mil fra hjemmet. Via fastlegen fikk pasienten søkt opphold på palliativ enhet. Gjennom et godt samarbeid mellom pasient, palliativenhet og kreftkoordinator fikk pasienten god kontakt med sin sønn før han døde. De hadde ikke sett hverandre på over 30 år. Pasienten kom på sykehjem og døde der etter få dager. Kreftkoordinator besøkte ham der og ga samtidig råd og veiledning til personalet om symptomlindring. Evalueringsmøte med sykehjem og hjemmesykepleien etterpå.”

- Det kan være vanskelig å vite om hva som trengs, og hva man kan få hjelp til, poengterer generalsekretær Ryel.

Hun forklarer at det å lete seg fram i systemet, ta telefoner og få alt på plass fort blir både tungt og vanskelig for alvorlige syke og deres pårørende.

– Koordinatoren kjenner systemene, lokale tilbud og vet hva kreftrammete kan ha behov for. Dermed skapes trygghet.

Lover mere penger framover

Samhandlingsreformen fører til at flere pasienter bor hjemme under og etter kreftbehandling, påpeker Kreftforeningen. Dermed spiller kommunene en viktig rolle i kreftpasienters liv.

– Pasienter og pårørende kan ha behov for økonomisk veiledning, hjemmetjenester, veiledning om kosthold, seksualitet, psykososial støtte, rehabilitering, eller oppfølging av barn eller andre pårørende, sier Ryel.

Kreftforeningen synes altså at ordningen har fungert så godt, at de ser for seg å kunne bidra med midler også i flere år framover.

Artikkelen er oppdatert, slik at det fremgår at kartet gir en oversikt over hvilke kommuner som har fått innvilget midler fra Kreftforeningen til å ansette en kreftkoordinator.Kreftforeningen er kjent med at det finnes koordinatorer ansatt i ulik stillingsgrad i flere kommuner, men uten at foreningen har støtte det. I slike tilfeller fanges det ikke opp av kartet.