Felt for omtale av avsatt rådmann

I fjor sommer ble det kjent at tidligere rådmann Jan Petter Eide i Ørsta kommune ble sagt opp som følge av det som ble omtalt som alkoholproblemer.

– Årsaken til at vi sa opp Eide, burde ha vært kjent for alle, uttalte ordfører Gudny Fagerhol. Rådmannen gikk siden til sak mot kommunen for å få kjent oppsigelsen ugyldig, og prosessen endte med et forlik i januar.

Dag og Tid ble denne uka felt i Pressens faglige utvalg (PFU) for en kommentar om saken.

Rolleutøvelse på toppnivå

PFU mener at innholdet i kommentaren fra avisen er av følsom og privat karakter. Men ettersom forholdene var relevante for saken, mener PFU at avisen var i sin rett til å kommentere forholdene.

«Det avgjørende er den rollen klager innehar i offentligheten. Personlige forhold som kan påvirke rolleutøvelse på toppnivå, mener utvalget det er presseetisk akseptabelt å informere samfunnet om», fastslår utvalget.

Det er kravet om samtidig imøtegåelse i Vær varsom-plakaten Dag og Tid felles på. Bestemmelsen fastslår at den som utsettes for sterke beskyldninger skal få anledning til å imøtegå disse i samme utgave.

Må ikke med i artikkelen

Uttalelsen fastslår at ethvert medium har et selvstendig ansvar for å overholde pressens etiske retningslinjer. Som en følge av dette bør mediene også, til en viss grad, kunne dokumentere hvilke anstrengelser man har gjort for få den angrepne i tale.

«Utvalget minner her om at den angrepne på en klar og tydelig måte skal bli presentert for det konkrete innholdet i alle beskyldningene, noe utvalget ikke kan se har skjedd i det påklagede tilfelle», skriver PFU.

Tidligere førsteamanuensis ved juridisk fakultet i Bergen, Morten Kinander, reagerer kraftig på uttalelsen.

– Hvorfor skal denne dokumentasjonen, om jeg forstår kritikken rett, også med i artikkelen, spør han i en leserkommentar i fagbladet Journalisten.

– Det er ikke et krav til å dokumentere på trykk at man har anstrengt seg for å innhente samtidig imøtegåelse, påpeker generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund.  Det er først i en eventuell klagesak til PFU, at redaksjoner med fordel kan dokumentere sin innsats for å få vedkommende i tale.

Sjanger ikke avgjørende

Artikkelen som nå er felt i PFU, er ifølge Dag og Tid skrevet som en mellomting mellom en nyhetsartikkel og kommentar.

– Artikkelen har elementer både av kommentar og reportasje i seg. Denne sjangeren er ganske unorsk, men er vanlig internasjonalt. Men sjangeren fritar ikke redaksjonen fra å respektere imøtegåelsesretten, sier Per Edgar Kokkvold.

Han påpeker at ledere og kommentarer, som er vanlige sjangre i Norge, ofte inneholder både sterke karakteristikker og verdiutsagn om enkeltpersoner. Dette alene utløser ikke retten til samtidig imøtegåelse. For sterke beskyldninger av faktisk art stiller saken seg annerledes.

– Om for eksempel en rådmann anklages for korrupsjon i en lederartikkel, må avisen sørge for at påstanden også kommer fram et annet sted i avisa, og at vedkommende der får tilbud om samtidig imøtegåelse, sier Per Edgar Kokkvold.

Han mener at redaksjoner som vil være på den sikre siden, bør sørge for å dokumentere sine anstrengelser skriftlig for ettertiden. For eksempel ved at redaksjonene sender en e-post eller en sms, der beskyldningene fremlegges slik at vedkommende gis anledning til å svare for seg.

– Det blir bedre journalistikk dersom journalistene er pinlig nøyaktige på dette området.