Debatt

Vitenskapelig kommunalpolitikk?

Uansett hva statssekretær Sandbakken måtte tro, så er det statlige systemet for finansiering av kommunesektoren politikk fra ende til annen.

Årsaken er at det er svært mange forskjellige måter å finansiere kommunesektoren på, og at det ikke finnes noen vitenskapelig metode, som kan løse dette valgproblemet på en udiskutabel eller objektiv måte. Jeg tar det punktvis:

(1) Overgangen fra et tilskuddssystem med «øremerkede tilskudd» til et system basert på rammetilskudd er selvfølgelig politikk.

(2) Utvelgelse av kriterier kan ikke skje ved ulike korrelasjonsberegninger alene. Det må skje et normativt økonomisk/politisk resonnement i tillegg.

(3) Vektene i systemet er basert på andeler av nasjonale utgiftsbehov. Slike andeler kan defineres som en kommunes andel av brukere eller lignende i landet, slik at kommunen får et tilskudd i henhold til sin andel. Ofte er det ikke antall brukere som er avgjørende for utgiftene. Eksempelvis er det misvisende å bruke antall elever i grunnskolen som indikator for utgiftsbehovet, da det er forholdstallet mellom elever og lærere som er avgjørende. Det kan være en medvirkende årsak til de efterhvert omfattende nedleggelser av grendeskoler som skjer. Dette dreier seg om politikk.

(4) Fastleggelse av størrelsen på det nasjonale utgiftsbehov for en oppgavetype - f eks grunnskolen - er også et politisk spørsmål. Ved fastleggelse av slike nasjonale utgiftsbehov har nok Finansdepartementets vurdering av den konjunkturpolitiske situasjon større betydning enn kommunesektorens utgiftsbehov for tjenesteproduksjon til uendret omfang og kvalitet.

(5) Tilskuddssystemet betraktet som en helhet, er så komplekst at selv om mange forstår de enkelte komponenter, er det ikke mange – om noen – som egentlig forstår helheten. Heller ikke departementet behøver å ha noen helhetsvurdering. Det er tilstrekkelig å se på fordeling på kommuner. Det er alltid mulig å justere vekter eller kriterier, slik at åpenbare urimeligheter blir eliminert. Dette kommer spesielt til uttrykk i de årlige justeringer av vekter og kriterier. Rådmenn og andre nøyer seg vanligvis med å se på de siste sidene i proposisjonen for å se den samlede effekt for egen kommune.

Tilskuddssystemet er trolig lite forståelig for de folkevalgte, som skal fatte beslutninger om det. Det er min oppfatning at det er lite passende i et demokrati at folkevalgte deler ut millionbeløp uten å kjenne til hva de egentlig baserer seg på (men det er de kanskje vant til?).

Inntektssystemet for kommunesektoren er således et politisk valgt system og det kan betraktes som et samfunnsproblem, hvis det ikke erkjennes av Kommunaldepartementets politiske ledelse, toppbyråkrater og eksterne vitenskapelige utredere. Kanskje noen fagfilosofer kan forklare dette for Sandbakken og hans likesinnede.

Powered by Labrador CMS