Visjon og virkelighet i lønnssystemet i KS

«Lønnssystemet som partene i kommunal sektor ble enige om i 2002, ser ut for å legge de beste forutsetninger for at vi skal klare å videreutvikle et lønnssystem som ta hensyn til både lavtlønte og behovet for å rekruttere og beholde arbeidskraften». Dette kan vi lese på KS sin hjemmeside under «KS mener». Og fra et arbeidstakersynspunkt er det lett å forstå at KS har et slikt standpunkt.

Et system som gir arbeidsgiver anledning til å parkere lønnsmottakere på laveste trinn i ansiennitetsutviklingen i år etter år er utvilsomt lønnsomt - for arbeidsgiver. Et system som gir anledning til lønnsmessig parkering på 277.000 kroner for høyt utdannet og spesialisert arbeidskraft er lønnsomt - der arbeidsgiver kynisk kan spekulere i at kvinnene det gjelder er bosatt i Utbygda kommune og ikke kan velge seg annen arbeidsplass.

La oss se på et konkret eksempel: «Berit» er førskolelærer, ansatt som pedagogisk leder i 50 prosent stilling fordi kommunen ikke har bruk for mer enn en halv person i Solstrålen barnehage. Hun har ni års ansiennitet, og nærmer seg topplønn på 277.000 - årslønn for hel stilling. Men hva er Berits lønn? Jo, hun har 263.000! Det fikk hun i lokale lønnsforhandlinger i 2003. En jevn lønnsutvikling ville gitt Berit 10.000-12.000 mer i årslønn. Men fordi lønnssystemet overlater til den enkelte kommune å avgjøre plassering på ansiennitetsstigen, må Berit se langt etter ei lønn hun burde vært berettiget til. Dersom lønnsopprykk hadde vært innarbeidet i trinnvis utvikling, ville Berit i løpet av årene 2002-04 hatt omtrent 30.000 mer i lønn. Temmelig nøyaktig samme beløp lønna hennes ble hevet med i 2002, så nå har Berit betalt tilbake lønnstillegget fra det året! Er det rart arbeidsgiveren er fornøyd med systemet?

Jeg kan ikke med min beste vilje se hvordan dette systemet tar hensyn til lavtlønte i KS’ lønnspolitiske verden? Hvem tjener på denne ordningen, arbeidstakeren som selv betaler sine lønnstillegg, eller arbeidsgiveren som kan presse lønnsnivået nok et hakk ned?

Problemet med KS’ høyt lovpriste lønnssystem er at kommunene står helt fritt i hvordan de vil bruke systemet. Partene sentralt kan godt være enige og ha de beste intensjoner om rettferdighet, men når lokale parter skal møtes, er KS-medlemmene ikke bundet av annet enn sin eget forgodtbefinnende. Eksemplet med Berit ovenfor er dessverre ikke enestående. Når kommunene får muligheten til å presse arbeidstakerne i kynisk spekulasjon om manglende arbeidsplasser i distriktene, får vi slike utslag. Og da kan gjerne hjemmesida til KS være full av rosende ord om «tydelig og inkluderende ledelse» - vi vet at handling taler høyere enn ord, og at det er i handlingen de reelle synspunkter utkrystalliseres.

Og hvilke handlinger kunne vi ønsket oss fra KS og kommunene? Enkelt: gi oss et lønnssystem som sikrer lønnsutvikling etter ansiennitet og kompetanse, et lønnsnivå til å leve av, stillingsstørrelse til å brødfø en familie på og en arbeidsgiver som respekterer arbeidstakeren som likeverdig part.

Så enkelt - og så vanskelig!

Skrevet av: Arla Vilhelmsson