Debatt

Villedende om den kommunale kostnadsdeflatoren

Under overskriften «KS diskuterer AFP-milliarder» gir Kommunal Rapport 10/2009 en feilaktig framstilling av hvordan pensjonskostnader behandles i den kommunale deflatoren og ved fastsettelse av de økonomiske rammene for kommunesektoren.

Blant annet hevdes det i artikkelen at «i dag er utelatelsen av pensjon en viktig årsak til at mange kommuners inntekter ikke holder tritt med kostnadene». Videre hevdes det at «dersom pensjonskostnader kommer med i deflatoren, vil kommunene få dekket langt mer av dem». Disse påstandene må kommenteres.

La meg først slå fast at denne regjeringen har satset tungt på kommuneøkonomien. Kommunesektorens samlede realinntekter er økt med om lag 30 mrd. kroner i denne stortingsperioden, målt i 2009-priser, og gitt grunnlag for betydelig økt kommunal aktivitet til glede for oss alle.

Finansdepartementet utarbeider kostnadsdeflatoren for kommunesektoren. Beregningen tar utgangspunkt i sammensetningen av kommunenes kjøp av varer og tjenester i kommuneregnskapene, detaljert prisinformasjon fra prisstatistikker publisert av Statistisk sentralbyrå og statistikk for lønnsveksten i kommunesektoren.

Kommunesektorens pensjonskostnader er - og har vært - inkludert i den kommunale deflatoren. Fra 2002 og til ganske nylig ble det imidlertid lagt til grunn at pensjonskostnadene over tid ville følge utviklingen i samlet lønnskostnader. I perioden 2002-2007 har pensjonskostnadene samlet sett ikke økt mer enn den underliggende veksten i sysselsettingen og årslønnsveksten skulle tilsi. Det er altså ikke grunnlag for å hevde at kommunesektoren har kommet dårligere ut som følge av behandlingen av pensjonskostnadene i den kommunale deflatoren, slik det hevdes i artikkelen.

Målt i forhold til utviklingen i sysselsetting og lønninger har pensjonskostnadene svingt noe fra år til år i perioden 2002-2007. Det har blant annet fra KS vært uttrykt ønske om at kostnadsdeflatoren for kommunene også bør fange opp slike svingninger. Beregningsmetoden er derfor endret, slik at pensjonskostnader på historisk basis nå inngår som et eget element i kostnadsdeflatoren.

Behandlingen av pensjonskostnader i budsjettdeflatoren må derimot ses i lys av at kommunene har et eget ansvar for sine lønns- og pensjonsforhold. Det kan derfor ikke være noen automatikk i at kommunesektoren kompenseres for økte pensjonskostnader. Informasjon om utviklingen i kommunesektorens pensjonskostnader inngår imidlertid som en del av grunnlaget for vurdering av kommuneopplegget. Regjeringens samlede satsing på kommunene må prioriteres opp mot andre gode formål og innpasses innenfor en ansvarlig budsjettramme. Regjeringen har til fulle vist at dette ikke er til hinder for betydelig styrking av kommunal tjenesteproduksjon.

Skrevet av: Ole Morten Geving

Powered by Labrador CMS