Å skifte kommunedirektør har en kostnadsside – og spesielt der skiftet preges av konflikt, skriver Gudrun Grindaker.

Å skifte kommunedirektør har en kostnadsside – og spesielt der skiftet preges av konflikt, skriver Gudrun Grindaker.

Illustrasjonsfoto: Maskot / NTB
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Viktig å ha kontinuitet i lederskapet

Hvordan og hvor hyppig skiftene av kommunedirektør skjer, avgjør om det er «fali’» for kommunen eller ikke.

Ja, skifte av toppleder kan være en kilde til fornyelse. Men det blir svært forenklet, som kommuneforsker Linda Hye i kronikken 27. januar, å si at «skifte av kommunedirektør – ikke så fali’».

Det som er krevende, er når den politiske kulturen preges av konflikter.

Her viser hun til at å bytte toppleder kan være en kilde til fornyelse og sikre en sunn balanse mellom politiske og faglige hensyn. Hvordan og hvor hyppig disse skiftene skjer, avgjør om det er «fali’» for kommunen eller ikke.

Kommuner og kommunesektoren er blant de mest komplekse organisasjoner som finnes, med ansvar for innbyggere, komplekse tjenester, omfattende lovverk og samfunnsutvikling.

Dette skjer under folkevalgt styring og med store krav til åpenhet. Kompleksiteten i seg selv tilsier at kompetanse, kontinuitet og et langsiktig og stabilt lederskap har stor verdi.

Hye peker på at samarbeidsproblemer mellom politikk og administrasjon er en betydelig sluttårsak for en kommunedirektør. Og hun skriver at slike samarbeidsproblemer kan være et sunnhetstegn.

Dette må nyanseres. Det som er krevende – og som forskningen fra Universitet i Agder (UiA) viser – er når den politiske kulturen preges av konflikter. Når den politiske konfliktkulturen og samarbeidsproblemene også rammer administrasjonen. Når det forventes lojalitet til politiske signaler – og når ikke kommunedirektørens faglighet og profesjonalitet respekteres.

Kommuner «spiser ikke rådmenn»; ikke mer enn tidligere hvis en ser alle kommunene under ett. Men noen kommuner «spiser» kommunedirektører ofte. Og som forskningen til UiA viser, ca. 40 kommuner har skiftet kommunedirektører mer enn tre ganger på ti år. Det er ikke bra for kontinuiteten og kommunens utvikling og resultater.

Og ja, å skifte kommunedirektør har en kostnadsside – og spesielt der skiftet preges av konflikt.

Risikoen er et tap for kommunene og sektoren som sådan, og ikke bare for den enkelte kommunedirektør.

Det er ikke nødvendigvis en ulempe med fornying i lederposisjoner, men hyppige skifter og politiske konflikter som resulterer i kommunedirektørenes avgang, kan medvirke til at man ikke får den utviklingen og de resultatene man ønsker for lokalsamfunnet.

Både KS’ folkevalgtprogram og Kommunedirektørforum er opptatt av å utvikle samspillet politikk–administrasjon, blant annet gjennom å styrke rolleforståelser, samspill og arbeidsgiverrollen.

Respekt, gjensidig rolleforståelse, tillit og kontinuitet i samspillet politikk og administrasjon gagner kommunesektoren, innbyggerne og tjenestene.