Debatt
Vi må forberede oss på klimaendringen nå
I vår nye klimahverdag må vi planlegge for det uforutsigbare. Men vi vet nok til å sette i gang i dag.
Hvilke områder i Norge er mest sårbare for klimaendringer? Er enkelte distrikter og kommuner mer sårbare enn andre? Er viktige sektorer ekstra utsatte, fordi de er i elendig forfatning i utgangspunktet?
Svaret på disse spørsmålene er nok «ja». Men hvordan vi som samfunn best kan møte utfordringene, er likevel svært usikkert for de fleste av oss.
Tid og rom er viktige variabler i klimaforskningen. Enkelt kan man si at usikkerheten med hensyn til hva vi kan forvente av klimaendringer, øker jo mindre geografisk område man skal undersøke og jo kortere tidsperiode man undersøker for.
Klimaforskning bygger på globale scenarier der endringer i atmosfæren og værforhold studeres over svært lange tidsperioder. Dermed blir det vanskelig å «bevise» vitenskapelig at en enkelthendelse, som en periode med varmt og tørt vær på Sør- og Østlandet nå i juni, skyldes klimaendringer.
Men skogbrannen i Aust-Agder utviklet seg svært raskt som følge av de værforholdene man hadde hatt. Og det er viktig å merke seg at nettopp varmere og tørrere somrer er del av den «langsiktige værmeldingen» for disse landsdelene. Både hetebølger og mindre nedbør sommerstid stemmer med de prognoser som er satt fremover mot 2050 (RegClim). Konsekvensen er økt skogbrannfare.
Det er viktig å være klar over at økt global temperatur fører klimasystemet inn i en ustabil tilstand, fordi det fører til økt energi i atmosfæren. Økt temperatur fører også til mer vanndamp, noe som øker nedbørsintensiteten og dermed også faren for ekstreme nedbørsmengder.
Med et varmere klima får vi altså mer intense regnskyll i Norge, og vi får et nytt flomregime, der det er bekker og sideelver som blir utsatt for flom.
Ekstremvær vil inntreffe oftere de neste 50 årene, og det vil også ramme områder som ikke har vært utsatt for denne typen vær tidligere. Ekstremregnet som førte til flomskred i Lom i 2006, var ikke forventet. Dette er et av de tørreste områdene i Norge - i regnskyggen av vestlandsfjellene.
Kritisk infrastruktur som drikkevannsforsyning og strøm vil berøres av forventede klimaendringer. Da må vi - på tvers av forvaltningsnivå og sektorer - spørre hvordan samfunnet kan gjøres mindre sårbart for slike hendelser.
Veier og jernbane vil bli utsatt for flere ras, skred og flomskred. Skadepotensialet er stort - vi vil oppleve flere farlige situasjoner som vil stenge all fremkommelighet.
Murkonstruksjoner og bygg er sårbare for økt nedbør og raske vekslinger mellom fryse/tine-perioder. Det forventes mildere vintre og dermed økte sopp- og råteproblemer i bygg.
Mer snø vinterstid skaper problemer både for samferdsel og strømtilførsel, slik vi har sett det i Agder-fylkene i de siste vintrene.
Samfunnets sårbarhet øker proporsjonalt med manglende tilpasning. Likevel har svært få igangsatt kartlegging av denne typen sårbarhet. Vestlandsforsking har utviklet noen enkel indikatorer som kan være nyttige som utgangspunkt for å tenke gjennom hvilken sårbarhet man kan ha for klimaendringer, både for kommuner og de enkelte sektorer:
- Hvilke typer klimaendringer er forventet i det geografiske området man befinner seg i? Her er det utviklet scenarier som kan benyttes til å beregne hvordan værforholdene vil slå ut lokalt.
- Hvordan er næringslivet, infrastruktur, samferdsel og andre sosioøkonomiske forhold rustet til å møte de utfordringer som klimaendringene kan gi?
- Hvilken institusjonell sårbarhet har man i området? Har kommuneorganisasjonen kompetanse og ressurser til å ta tak i klimaendringsproblematikk? Hvor ble det av 80-tallets miljøvernlederne? De bør raskest mulig på plass igjen, og gjerne i en ny og klimafokusert drakt!
Metodisk er risiko- og sårbarhetsanalyser fokusert mot at risiko vurderes ut fra frekvens av tidligere hendelser. Men i vår nye klimahverdag erikke historiske hendelser nok alene, det er jo det uforutsigbare vi skal planlegge for. I risikovurderingene må man også ha klart for seg hva man mener er en akseptabel risiko å ta. Hvilke sjanser tar vi med liv og helse og økonomiske verdier?
Skogbrannen i Aust-Agder viste oss at det ikke er enkelt å få et beredskapsapparat opp å gå ved ekstreme hendelser. Her får Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kritikk på lederplass i Aftenposten for manglende vilje til koordinering og ressursstøtte i «kampens hete», bokstavelig talt. Det er berettiget å spørre om beredskapssystemet vi i dag har er tilrettelagt for å håndtere utfordringene som følger av et endret klima.
Det som kreves nå, er at samfunnsplanleggere og beslutningstakere på alle nivåer finner fram til en samarbeidsvilje og løsningsorientering som vi aldri før har sett maken til!
Inn i slike samarbeidsprosjekter må klimakompetanse og relevant forskning stilles til disposisjon, slik at man sikrer søkelys på de endringer vi allerede nå kan se komme. Da kan det skapes ny og relevant kunnskap som kan sette oss i stand til å finne våre «akilleshæler» og områder som vi må arbeide med for å dempe risiko. Dette er kanskje det aller viktigste vi kan bruke oljemilliardene på i dag.