Varslere og utdanningssystemet

Utdanninger som utdanner til dette arbeidsmarkedet legger vekt på at de som uteksamineres, skal representere en arbeidskraft som duger. I Kommunal Rapport nr. 14 var en av overskriftene «Knebler sine ansatte - kommunene får flengende kritikk av Sivilombudsmannen», en annen «Må regne med å miste jobben».

Overskriftene peker på den såkalte «varslerparagrafen» i arbeidsmiljøloven. I et intervju kritiserer jusprofessor Henning Jakhelln paragrafen og sier at varslervernet ikke er verd papiret det er skrevet på.

Stortingsrepresentant Dagfinn Sundsbø (Sp) tilbakeviser Jakhellns innvendinger og peker blant annet på at det nå blir laget rutiner for å håndtere varsling.

Selv arbeider jeg ved en sosialarbeiderutdanning. Vi vektlegger at studentene skal være kritiske både til egen virksomhet og den de er en del av. Det betyr at vi utdanner potensielle varslere. Samtidig understreker vi betydningen av å spille på lag og å utvikle en reflektert faglig kvalifisert arbeidskultur. Vi understreker også betydningen av å følge lovverk og drive arbeid innenfor de rammer som samfunnet har satt. Det siste betyr imidlertid ikke at man skal unnlate å være kritisk til disse rammene. Det betyr heller ikke at man ikke kan komme i situasjoner der det kan være lojalitetskonflikter i forhold til yrkesetikk.

Overskrifter som at kommunene «Knebler sine ansatte» og «Må regne med å miste jobben», viser til en praksis som vi stiller oss svært kritisk til. Det viser til en type praksis som utdanningssystemet er nødt til å gå i konfrontasjon med.

For utdanningssystemet er det viktig å stå i dialog med arbeidslivet rundt spørsmål som det som reises rundt varsling. Hvor grensen går for illojalitet og kritikk av egen arbeidsgiver og politiske beslutninger, er viktig for oss alle. Slike grenser kan være vanskelig å trekke, men vi bør være enige om at vi trenger kritiske, reflekterte, kunnskapsrike og oppdaterte ansatte i kommunene.

Vi trenger også at ansatte kan forholde seg til politiske og administrative vedtak på en måte som gjør at organisasjonen kan fungere. Politiske vedtak kan gå på tvers av faglige anbefalinger, og det er heller ikke å legge skjul på at fag kan brukes som et virkemiddel i politisk debatt og tautrekking. Lokaliseringsdebatt er ikke minst et eksempel på det siste.

Vi skjønner selvfølgelig at det er vanskelig for en administrasjon og politiske myndigheter dersom ansatte ikke er lojale mot vedtak som treffes. Samtidig må også administrasjonen leve med at faglige konsekvenser påpekes av faglige ansatte.

Det er også jobben deres å varsle når noe ikke fungerer som det skal og når «systemet» ikke fungerer etter intensjonene, dets praksis har negative konsekvenser, og når sårbare grupper enten rammes eller ikke ivaretas.

Vi vil også fortsette å utdanne kritiske kommunale medarbeidere og håper at de kan si ifra når det er behov for det. Dersom noen mener at vi med dette utdanner til illojalitet og manglende evne til å kunne arbeide i Kommune-Norge, må de ta det opp med utdanningsinstitusjonene. Vi er åpen for å gå i dialog, og vi trenger hverandre for å sørge for at Kommune-Norge fungerer best mulig.