Debatt
Vær så snill og stem!
Glasurgenerasjonen. Forhandlingsgenerasjonen. Facebookgenerasjonen. Nå skal de stemme. Kanskje. Hvis de gidder og får noe igjen for det.
Kun en tredel av ungdommen under 26 år bruker stemmeretten. De synes politikk er kjedelig. De mener politikerne bare krangler og lyver. De gidder ikke lese partiprogram. Det er for mange ord. Politikk handler bare om ting som ikke angår dem, osv.
Lista er lang for å slippe å gjøre den anstrengelsen det er å sette seg inn hva politikk er, og hva det betyr for deg og det samfunnet du lever i.
Det er neppe noe nytt at ungdom tenker slik om politikk og samfunnsspørsmål. I ungdomstiden er det som skjer med deg selv, det som skjer med venner, og det som skjer i populærkulturen det aller viktigste for de fleste. Politikk kommer nederst på lista.
Ved dette lokalvalget gjør vi et eksperiment. Vi senker stemmerettsalderen i 20 kommuner for å se om engasjementet øker hvis de som skal stemme er enda yngre enn de som ikke gidder å stemme i dag. Og vi bruker vi mye penger på å motivere og informere ungdommen slik at de skal stemme.
Konferansen «Mot til å meine» som nylig ble arrangert, viser kanskje at det er forhandlingsgenerasjonen som nå skal ut til stemmeurnene. Konferansens undertittel var: «Snakk med oss – då kan det hendene me gidder å stemma!» Ungdommen har skjønt at de har noe voksensammefunnet vil ha tak i: Stemmeseddelen deres. Da vet de fra skole og hjem at de er i forhandlingsposisjon og kan kreve noe tilbake.
Nå er det ikke så mye å forlange at politikere skal snakke med velgerne. Det gjør de stadig vekk. Og det å gjøre politikken enkel å forstå, kan komme mange velgergrupper til gode. Bra er det også at unge velgere tvinger politikerne på Facebook. Der er det flere av oss som vanker, selv vi godt over 40.
Men hvor mye skal vi anstrenge oss for å få de unge til å stemme?
Det blir antydet at sakene på høstens program må tilpasses unge velgere. De vil ha ungdomshus, skateramper, gratis kulturarrangementer, billig buss og flere fotballbaner. Det skal bli vanskelig å forene med eldreomsorg og samhandlingsreformen.
Barnevern handler også om ungdom, men det er sjelden vi hører ungdommen snakke varmt for denne sektoren. Men i motsetning til skaterampe, er dette en lovpålagt oppgave. Mange ungdomskrav kan nok forsvinne i møte med slike harde realiteter.
Flere unge på listene er også et krav for å få unge til stemmeurnene. De fleste partiene er veldig åpne for det. Men de unge som kommer inn i kommunestyrene, er ofte veldig stille. Det er ikke de som tar ordet i de lange debattene om reguleringsplaner og kommuneøkonomi. Og mange forsvinner ut av kommunestyret før perioden er over fordi de flytter. Fireårsplaner er ikke utbredt blant ungdom under 26 år. Dermed sitter man igjen med den stabile gjengen, 40- til 60-åringene.
Jeg vil tippe at engasjementet og valgdeltakelsen rundt kommunevalget blir som vanlig blant ungdom. De engasjerte og ansvarsfulle går og stemmer enten de er 16, 18 eller 20 år. De som blir presset av foreldrene sine, går kanskje også. Hvis de får litt ekstra ukelønn.
Men når sensommersol og høstnyhetene i butikkene kommer samtidig med valgkampen, tipper jeg resultatet blir som før. Kanskje vi må slå oss til ro med at kommunalpolitikk er en sak for bofaste folk over 35 år?