Utviklingshemmede skal ikke tilbake til institusjonene!

Mennesker med utviklingshemming har rett til selvstendige liv og til å være en naturlig del av samfunnet. Det var hovedinnholdet i «ansvarsreformen». Man fjernet den kommunale særomsorgen, og i stedet ønsket Stortinget fleksible ordninger tilpasset den enkelte. Boliger som kommunen tilbyr, skal ikke ha institusjonskarakter, hver enkelt skal bo slik hun eller han ønsker. Mange utviklingshemmede har særlige hjelpebehov, men retten til nødvendige tjenester er uavhengig av bosted. Tjenestene skal tilpasses brukeren, og kun i helt spesielle tilfeller kan kommunen stille vilkår om bosted. Disse retningslinjene gjelder fortsatt! Mange følger dem likevel ikke. For å løfte dem fram igjen, lanserte statsråd Lysbakken i 2010 programmet «Mennesker med utviklingshemming skal heller ikke diskrimineres». Her gjør vi rede for retningslinjene og arbeidet med å få disse gjennomført. Vi vil nå møte kommuner, organisasjoner og myndigheter for å skape ny bevissthet om politikken og hvordan den best kan gjennomføres. I tillegg arbeider et utvalg med hvordan statlig og kommunal innsats kan innrettes best for å møte utfordringene i den sosiale boligpolitikken.