Usunne lønnsforskjeller i Nav

Også arbeidstakerorganisasjonen Parat, som organiserer blant annet drøyt tusen statlige og kommunalt ansatte i Nav, mener at redningsbøyen til statsråd Dag Terje Andersen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet har nødvendige og riktige grep. Men den redder langt fra alt og alle. For så lenge Navs ansatte lever med ulike lønns- og arbeidsvilkår, avhengig om man er statlig eller kommunalt ansatt, så bidrar dette til splid blant de ansatte. Faktum er at ved lokale Nav-kontorer, landet rundt, så arbeider kollegaer side om side, ofte med de samme arbeidsoppgavene, men med totalt ulike lønns- og arbeidsbetingelser.

Ulikhetene handler kort og godt om lønn, arbeidstid, seniorpolitiske tiltak, rettigheter for tillitsvalgte og permisjonsreglement. For å nevne noe. Eksempler kan være ulike arbeidstidslengder, fridager i forbindelse med jul og nyttår, samt ekstra fridager for seniorene. Selv lønnsnivået kan være forskjellig. Statsråden har blitt utfordret på skjevhetene i arbeidsbetingelsene, men Parat opplever dessverre at det bagatelliseres bort. Parat mener dog at denne problematikken utgjør en av de største truslene mot arbeidsmiljøet ved Nav-kontorene, og går blant annet utover servicen til brukerne. Parats påstand er at hvem som helst bør forstå at det ugreit å arbeide under ulike vilkår på samme arbeidsplass, og at dette vil påvirke arbeidsmiljøet negativt.

Men hvor ligger løsningen? I forkant av reformen var det flere som argumenterte for at kommunenes sosialkontorer burde statliggjøres. Parat var en av dem. Dersom det hadde blitt gjennomført så ville det vært like lønns- og arbeidsvilkår i Nav. I etterpåklokskapens tid ser vi i dag at flere kommuner har valgt å legge inn flere kommunale tjenester enn sosialkontoret i Nav. Dersom man skulle statliggjort dagens kommunale tjenester i Nav, så ville det medført en betydelig inngripen i kommunalt selvstyre og -råderett. Det er verken mulig eller sunt. På den andre siden så kunne man kommunalisert hele Nav. Dette ville igjen utfordret viktige prinsipper som nasjonal likebehandling og arbeidsmarkedspolitikk. Noe som er viktig å beholde i et demokratisk samfunn.

Det er faktisk kun en måte å løse Navs utfordringer med ulike lønns- og arbeidsvilkår; nemlig å justere det tariffmessige forhandlingssystemet. Dette synes også å være regjeringens oppfatning, dersom vi forstår statsråden rett. Forskjellen på Parat og regjeringens synspunkter er dog at Parat mener man trenger involvering fra regjeringens side. Staten må bevilge ekstraordinære øremerkede midler i sine overføringer fra stat til kommunene. Det er utopi og tro at kommunene, som stort sett er hardt økonomisk prøvet, har mulighet eller anledning til å bruke ressurser på et lønnsløft for sine Nav-ansatte.

Partene i kommunalt tariffområde må nå lage en egen del i sin hovedtariffavtale som gjøres gjeldende for kommunalt ansatte i Nav. Der hvor det er ulikheter i lønns- og arbeidsvilkårene, må dette harmoniseres med hovedtariffavtalen i staten. Det vil til syvende og sist betyr at staten må finansiere den tariffmessige endringen. Løsningen vil sikre like lønns- og arbeidsvilkår for både statlige og kommunalt ansatte i Nav. Det vil igjen bidra til et godt arbeidsmiljø og opprettholdelse av kompetanse og service fra dyktige og motiverte medarbeidere.

Skrevet av: Anne Lunderbye Wang