Debatt
Trynetilleggene
Under forhandlingene for noen år siden ble systemet med lokale forhandlinger etablert. Begrunnelsen var at særlig lærere og sykepleiere har tapt på måten lønnsdannelsen skjer i offentlig sektor. Arbeidsgiver ville gi personlige tillegg, arbeidstakerne ville ha mer lønn.
Partene har ikke klart å skape tillit til fordelingen av lønnsmidler lokalt.
I Oslo har det blitt så ille at lærerne i en aksjonsgruppe skriver:
- lokale lønnsforhandlinger bryter ned samhold
- gir grobunn for mistenkeliggjøring
- lokale forhandlinger appellerer til «feil mennesketype»
- bedriftene trenger det sammensatte menneske, som er både rettferdighetsorientert og opptatt av sosial samhandling
- enkelte lærere har fått fem lønnstrinn etter å ha vært i jobb ett år. Det vil si at en ung lærer kan få et samlet tillegg på nesten 1,5 millioner for noe man gjorde sitt første undervisningsår.
Nivået er uverdig. De maner til kollegamobbing. Lærerne befinner seg i Franz Kafkas skyggeland: «Enkelte arbeidstakere er blitt svartelistet, uten at man vet det. Noen har fått vite om det, men ikke hva man skal gjøre for å komme inn på lista igjen. Det er for mye hemmelighetskremmeri. Man vet ikke om man er blitt innstilt til å få lønn, og hvorfor man får lønn, eventuelt ikke er prioritert.»
Lokale tillegg oppfattes altså som trynetillegg. Det er verste skuffe: Hun som smiler pent til sjefen får, jeg får ikke for jeg er stygg og trist.
Ansvaret for tilstanden ligger hos partene, men mest hos arbeidsgiver. Det bør være mulig å gi Abel en krone et år og Åmo en krone året etter. Systemet må ikke være forutsigbart, men det må være forhandlet, forstått og gitt i et gjennomsiktig miljø. Det må også være rektor, som etter forhandlinger med staben, fordeler potten. «Gud» og utdanningsetaten skal sørge for at det fins penger i verden, men det er rektor som må ta ansvaret for Abel og Åmo. Hvis rektor ikke kan eller vil, ja, da må dere finne et annet system.
onj