Til oss lokalpolitikere

Av Bernhard Marti (H), kommunepolitiker i Re

Derfor, opp med en hånd, de av oss lokalpolitikere som tror at kommunene vil få varig, vesentlig bedre økonomi etter valget til høsten? Ikke så mange?

Paradoksene i norsk samfunnsliv og økonomi er mange. Det offentlige strammer inn og utsetter vedlikehold og nye investeringer. De private husholdninger har romslige kår, vi pusser opp, kjøper fritidseiendom og handler mer enn før, i hvert fall før oktober i fjor. Skattenivået er mer enn høyt nok for de fleste og å bidra med enda mer penger «til det store sluket», ønsker vi ikke.

Så står vi der da, med budsjettkutt i skole og omsorg og et minimum til nye investeringer. Vedlikehold av bygninger og veier neglisjeres, nye investeringer som ville effektivisert tilbudet utsettes, og kommunene er inne i en ond sirkel.

Finnes det ingen alternativer? Hva med oss som er glad i bygda vår og grenda vi bor og lever i? Er det helt sikkert at jeg vil ha det slik, billigst mulig tilbud og et minimum av service, uten mulighet til å påvirke hva som skjer rundt der jeg bor?

Hvorfor ikke endre litt på systemet, slik at du og jeg kan få mer innflytelse på våre nærmiljøer og gjøre disse litt mer trygge og litt bedre for oss som bor der? Jeg mener det er mulig, men bare om vi som lokalpolitikere gjør felles sak. Jeg er først og fremst folkevalgt i min hjemkommune, og om jeg kan bidra til en trafikkulykke mindre, er det langt viktigere for meg enn hva Finansdepartementet mener er et passende beløp min kommune skal ha til rådighet. Jeg har et håp og ønske om at vi som lokalpolitikere kan samles om følgende forslag til programmet for neste valg:

(Partiets navn) vil gå inn for å utvide ordningen med skattefradrag for gaver til ideelle organisasjoner, til også å gjelde gaver til kommunene. Kommunene gis anledning til å opprette spesielle prosjekter som ved realisering vil skape varige og konkrete verdier for et lokalsamfunn. Gaven skal være et supplement til årlige overføringer og investeringen bør ha en tidslinje på mer enn 20 år. Eksempler på prosjekter kan være nye bygninger til utdanning eller pleie, nye gang og sykkelstier eller oppgradering av offentlig plass/park etc. Hensikten er at prosjektet har lokal tilhørighet. Denne ordningen skal komme i tillegg til etablert ordning, slik at den samlede sum for gaver blir maksimalt 24.000 kroner.

Intensjonen med forslaget er som følger: La innbyggerne, ved hjelp av en frivillig gave, være med å bestemme hva de selv mener er svært viktig for dem. På denne måten konkretiserer man også hva pengene blir brukt til. Statens bidrag blir ved en slik ordning 28 prosent. Om en bygd ikke opplever at skattepengene rekker til en ny bussholdeplass, ja vel, så la en slik bygd få en statlig aksept på at en gave til en bussholdeplass er ønskelig.

Penger som ellers ville vært brukt til diverse annet forbruk, eller en storbyhelg i Europa, blir kanalisert til varige verdier for felles beste. En trafikkulykke mindre vil være en uvurderlig gevinst for den myke trafikanten som unngår varig mén.

Jeg finner det underlig at det er lettere å støtte et idrettslag via sponsing enn det for eksempel er for en bedrift eller privatperson å gi målrettet støtte til utdanning for våre barn eller til tryggere lokalsamfunn.

Etter å ha betalt inntektsskatt, moms på varer, bensinavgift, elavgift og bompenger, burde vi ha muligheten til å gi en gave til bygda vi er glad i. Kommer mange til å benytte seg av en slik ordning? Blir det få, vil statens skattefritak bli en liten sum og neppe være til stor bekymring. Blir det mange som bidrar, vil Kommune-Norge få sårt trengte penger til nødvendige og ønskede prosjekter i de tusener av bygder og grender vi har.

Jeg vil foreslå at uthevet tekst blir spilt inn til de forskjellige årsmøtene i fylkeslagene. Om en sliktekst, med intensjonen bak, blir vedtatt, vil landsmøtene måtte ta dette inn i stortingsprogrammet. Om det i det nye Stortinget er et flertall blant representantene som har gått til valg på et slikt program, burde det være mulig å få innført ordningen.