Debatt
Takknemlige fiender
Ap er avhengig av et sterkt Frp for å skremme velgerne sine opp av sofaen. Det kan gå hardt ut over Høyre.
Kommunal Rapports kommunebarometer, som ble lansert i forrige uke, bekrefter at den kommende valgkampen vil handle mye om fighten mellom Ap og Frp. Det er selvsagt en drømmeposisjon for de to hovedmotstanderne i norsk politikk, og de vil derfor bruke mye krefter på å forsterke dette bildet fram mot valget.
For Ap er Frp er en takknemlig motstander som bidrar til et tydelig skille mellom blokkene. I Kommunal Rapport i forrige uke gikk Aps partisekretær Martin Kolberg nok en gang til frontalangrep på Frp. Ifølge Kolberg er Frp intet mindre enn en trussel mot lokaldemokratiet. Det samme budskapet blir gjentatt av Sp-leder Åslaug Haga i denne avisen. Begge advarer nå sine egne lokalpolitikere om å samarbeide med Frp i sine kommunestyrer. De to vet selvsagt svært godt at Frp aldri vil få 129 ordførere, uansett valgresultat. Valg av ordfører er ikke matematikk. Dessuten vil det fortsatt være slik at nærmere 80 prosent av velgerne ikke ønsker at Frp skal få politisk innflytelse i norske kommuner, og mange mener det sterkt. Når andre partier samler seg for å hindre at Frp får viktige verv er det derfor ikke nødvendigvis uttrykk for et udemokratisk sinnelag, selv om Frp-toppene selvsagt vil fremstille det slik når konstitueringen av landets kommunestyrer er avsluttet etter valget.
Når Haga og Kolberg likevel gir uttrykk for at de tar Frps ambisiøse mål på alvor, er det fordi den passer godt inn i det skremmebildet regjeringspartiene er helt avhengig av å skape for å mobilisere sine egne sympatisører på valgdagen.
Også Frp-strategene er selvsagt godt fornøyd med å bli utnevnt til regjeringspartienes hovedmotstander. Det forsterker bildet av Frp som det viktigste opposisjonspartiet, og det bidrar effektivt til å sette Høyre i skyggen. På vårt barometer ligger Høyre an til et valgresultat som ligger mellom 2 og 3 prosentpoeng under resultatet fra 2003. Det kan få stor betydning for partiets innflytelse i norsk lokalpolitikk, og dermed gi et enda dårligere utgangspunkt for valget i 2009. Det vil være en ny fjær i hatten for Frp, og en tilsvarende ydmykelse for Høyre, dersom Frp får overtaket også i kommunepolitikken.
Lokalt er selvsagt bildet av det politiske landskapet langt mer nyansert. I mange kommuner preges den politiske debatten av helt andre saker enn dem vi finner på riksavisenes forsider, og mange steder vil det være andre enn Aps og Frps kandidater som kjemper om ordførervervet. Det er likevel vanskelig å se hvordan Høyre skal bryte den negative trenden. Bakgrunnstallene i vårt kommunebarometer viser at partiet lekker til både høyre og venstre på den politiske skalaen. Det gjør det enda vanskeligere å demme opp for velgerflukten.
Partiet lanserte i forrige uke sine tre viktigste saker i valgkampen. Sakene som skal få Høyre på offensiven er kunnskap i skolen, kvalitet i omsorgen og trygge lokalsamfunn. Gode mål alle sammen, men neppe saker som bidrar til å gi Høyre en sårt tiltrengt blankpussing av profilen. Jeg har svært vanskelig for å tro at noen av de andre partiene vil gå til valg på kravet om dummere elever, dårligere omsorg og mer utrygge lokalsamfunn. Dermed er det stor fare for at Høyre vil tape kampen om oppmerksomheten.