Sykefraværsprosenten er et dårlig verktøy

Selv om det er gjort mye registrering og forskning på sykefravær, så vet vi ikke så mye om hva som faktisk påvirker endringer i sykefraværsprosenten. Likevel er det verre at vi i liten grad vet hva som måles med denne. Vi trenger et mye mer presist verktøy i dagens sammensatte arbeidsliv enn sykefraværsprosenten.

Inkluderende arbeidsliv er en av de nye forventningene til dagens arbeidsgivere, som også har innvirkning på sykefraværsprosenten. Det synes å herske en viss enighet om at dersom vi er flinke på inkluderende arbeidsliv, så vil det måtte føre til en høyere sykefraværsprosent.

Ansetter man en arbeidstaker med restarbeidsevne under 100 prosent, så vil effektiviteten gå ned eller fraværet øke, eller begge deler. Da blir sykefraværsprosenten omtrent like informativ som å melde været med døgnmiddeltemperatur. Den er helt ubrukelig når en planlegger grillparty eller har ansvar for vintervedlikehold på veiene våre.

Kanskje skal noen av arbeidsgiverne være stolte av en høy sykefraværsprosent? Hvordan kan vi finne ut hvilken del av sykefraværet som er målt som følge av høy måloppnåelse på inkluderende arbeidsliv, og hvilken som er målt som resultat av dårlig drifting av organisasjonen?

Det finnes så vidt jeg kjenner til intet mål på hva som er hva. Døgnmiddeltemperaturen kan være meningsfull, dersom man enten får oppgitt minimums- eller maksimumstemperaturen i tillegg. Det får vi ikke i sykefraværsmåling.

Eksperter på uføretrygd forteller i mediene at det er mer komplisert å godtgjøre at et langt yrkesliv innen for eksempel offentlig pleie- og omsorgsyrker har ført til uførhet, som dekkes gjennom trygdesystemet, enn at for eksempel slitasje i bygg- og anleggsfag har ført til uførhet.

I offentlig virksomhet betyr det at en del arbeidstakere må stå i arbeid så lenge som mulig. De står på for å opprettholde retten til sykepenger, til de når opp til siste året før alderspensjon. Kommunene, som i stor grad er arbeidsgivere i pleie- og omsorgsyrker, har målsettinger om å tilpasse arbeidsbelastningen for disse arbeidstakerne. Det er en ønsket måte å løse problemet på, og det sier seg nesten selv at mulighetene for slike løsninger er langt mindre i en privat liten entreprenørbedrift.

Jeg ble som tidligere personalsjef oppringt like før jul med spørsmål om hvor mange egenmeldingsdager vedkommende hadde til gode. Feriedagene hennes var brukt opp, og det var mye som skulle gjøres hjemme før jul. Jeg tror ikke det er et unikt tilfelle.

En venn av meg var for mange år siden ansatt i en liten privat IT-bedrift. Der var forholdene lagt til rette for trivsel på jobben på alle tenkelige og den gang også utenkelige måter. Lønnen var god, utstyret topp, pensjonsordningen eventyrlig - kort sagt var det lite å klage på. Enhver sykemelding førte til at vedkommende som var syk, ble sjefens og dermed også bedriftens mobbeoffer. Sykefraværsprosenten var nesten ikke målbar uten bruk av flere desimaler. Etter noen år var riktignok nesten alle ansatte skilt eller separert, og flertallet hadde skjønt at de måtte finne seg en annen arbeidsplass.

Det har vært gjort undersøkelser som viser at sykefraværsprosenten i enkelte geografiske områder er systematisk avvikende for både private og offentlige arbeidsplasser. Mye tyder på at det er legenes praksis i området som, i større grad enn arbeidsgiveren, fører til variasjoner i sykefraværsprosenten.

Dagens begrepsbruk er en belastning for mange sykemeldte. Mange lever i den villfarelsen at sykefraværet bare koster i arbeidsgiverperioden. Sannheten er at ca. en tredel av totalkostnaden med stillingen blir belastet arbeidsgiver. Dersom en antar at ca. 80 prosent av kommunens nettoramme er lønn, blir kostnaden med hver prosentandel sykefravær ca. 0,275 prosent av kommunens nettoramme.

Høyt sykefravær er etter vanligoppfatning uønsket og bør ut fra en slik logikk være gjenstand for en målrettet innsats på arbeidsmiljøet. Det er i økende grad feil. Hvor høy kan egentlig sykefraværsprosenten være i de bedriftene som er best på inkluderende arbeidsliv?

I dagens samfunn skal det være lov å være syk, men det er ikke lov å ha en høy sykefraværsprosent. Gi oss bedre verktøy!