Annonse
Debatt
Strid om virkeligheten i kommuneøkonomien
Kommunalministeren og KS strides om den økonomiske virkeligheten i kommunene. Det skjønner en ved å studere variasjonene. Summert for hele kommunesektoren, kommer denne godt ut når det gjelder driftsresultat. Og det er sannsynligvis dette statsråd Magnhild Meltveit Kleppa fundamenterer sitt standpunkt på, mens KS ser de mange kommunene som sliter med underskudd og, i verste fall, med Fylkesmannens styringskontroll.
Mange kommuners dårlige økonomi skyldes overinvestering med dertil gjeldsøkning. Forpliktelsene til lånekapitalen kolliderer dermed med evnen til lovpålagt tjenesteyting i velferdssystemet.
Kommunene sier at staten har pålagt oss flere oppgaver enn det følger med midler til. Mens staten sier kommunene har fått midlene, men brukt dem til andre ting enn de pålagte oppgavene. KS inntar en rolle som representant for de svakest styrte kommunene. De som styrer økonomien sin bra, får ikke samme oppmerksomhet.
Dette tilsier at kommuner som har politikere og administrasjon som på egen hånd styrer økonomien bra, kunne styrket sin økonomi ytterligere ved å spare kontingenten til medlemskapet i KS.
Staten registrerer på sin side at kommunesektoren kom ut med et stort, samlet overskudd i fjor. Den resonnerer at det heller bør innføres styringskontroll med kommuner hvor lokalpolitikerne ikke klarer dette selv. Det er et resonnement som egentlig medfører en viss rettferdighet overfor innbyggerne. For hvis de dårlig styrte kommunene skal løftes opp til status god, tilsier det, med eksisterende fordelingsnøkkel, en overfinansiering av kommuner som alt har god balanse. Og forskjellsbehandling skal man ikke ha.
Hele det kommunale inntektssystemet er gjenstand for fornyelse. Først og fremst må vi få et system som er gjensidig kontrollerbart. Det vil si at også den kommunale administrasjon kan forstå det, ikke bare en håndfull personer i departementet.
Systemet må også være slik at korrigeringer kan gjøres hurtig, slik at det bedre fanger opp de raske endringene som kan oppstå i driftskostnadene med nåtidens raske folkebevegelser. Her ligger en del utfordringer KS bør konsentrere seg om, i stedet for å krangle med kommunaldepartementet om dårlig styrte kommuner.
