Stortinget styrker varslervernet

Kommunal sektor trenger ansatte som melder fra om for eksempel korrupsjon, omsorgssvikt eller pasientbehandling i strid med lover og etiske standarder.

Jeg er likevel redd Kommunal Rapport bidrar til å skape unødig frykt blant kommuneansatte for konsekvensene ved varsling. Redaktør Olav Njaastad sier i sin kommentar i Kommunal Rapport nr. 39 at de nye lovparagrafene om varslervern i arbeidsmiljøloven, som Stortinget vedtok nylig, kan bidra til klappjakt på egne ansatte, fordi de ikke har opptrådt etter lovens bokstav, hvor det heter at arbeidstakers framgangsmåte ved varsling skal være forsvarlig.

Annet sted i samme avis siteres en uttalelse fra Norsk Redaktørforening, hvor de sier at offentlig varsling etter lovforslaget vil være forbudt, dersom det ikke først er varslet internt.

I ny varslerparagraf i arbeidsmiljøloven heter det: «Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Arbeidstakers framgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til i varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling.»

Stortingets flertall, Ap, SV og Sp, har merknader som presiserer forståelsen av dette. Vi sier at når forsvarligheten av varsling vurderes, må hensynet til helse, miljø og sikkerhet i virksomheten, til brukere/mottakere av virksomhetens tjenester og til samfunnets interesser av at varsling finner sted, gis større vekt enn hensynet til virksomhetens interne interesser.

Mindretallet, Frp, Høyre, KrF og Venstre, fremmet et lovforslag hvor «forsvarlig» byttes ut med en opplisting av hensyn som varsleren må ivareta. Det heter at varslingen ikke skal skje i skadehensikt, at arbeidstakeren ikke urettmessig må røpe bedriftshemmeligheter, forretningsforhold av vesentlig konkurransemessig betydning, eller forhold som omfattes av lovfestet taushetsplikt.

Arbeidstakerorganisasjonene som deltok i høringen om saken, delte ikke mindretallets oppfatning av at disse formuleringene gir et styrket rettsvern for varslerne. De foretrakk flertallets formuleringer.

Det er feil at offentlig varsling vil være forbudt, dersom det ikke først er varslet internt. I regjeringens forslag heter det: «Det kan ikke kreves at det varsles internt hvis arbeidstaker har grunn til å tro at slik varsling kan være uhensiktsmessig dersom opplysningene gjelder kriminelle eller andre alvorlige forhold. Intern varsling må også betraktes som uhensiktsmessig hvis arbeidstaker har grunn til å tro at dette kan medføre gjengjeldelser.»

Flertallet støtter dette og viser i tillegg til behov for beskyttelse av anonyme varslere. Opposisjonspartiene foreslo imidlertid en tilføyelse i lovverket hvor det heter at «arbeidstaker skal først ha varslet internt med mindre forholdene for arbeidstaker har fremstått slik at intern varsling ikke vil ha noen hensikt».

Grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet må forstås slik at ingen arbeidsgiver kan gis en generell beskyttelse mot offentlig kritikk fra sine ansatte, heter det i Ot.prp. 84 fra regjeringen.

Jeg har inntrykk av at saker Kommunal Rapport tar opp om som blant annet har vært vurdert av Sivilombudsmannen, gjelder ansattes rett til faglig og politiske ytringer som vedrører arbeidsgiveren, mer enn varsling om kritikkverdige og ulovlige forhold. Jeg mener det vil virke begrensende mer enn oppklarende å vurdere Grunnlovens bestemmelser om ytringsfrihet opp mot de forutsetninger som kan ligge i annet lovverk eller avtaler om taushetsplikt og ulovfestede regler om lojalitetsplikt.

I en drøfting av forholdet mellom den ansattes generelle ytringsfrihet opp mot lojalitetsplikten, sier Ot.prp. 48 at hensynet til demokratiet og sannhetssøkning taler for at arbeidstaker skal ha vid adgang til å ytre seg, også om forhold som berører arbeidsgiver og selv om ytringene kanskade arbeidsgivers interesser.