Debatt
Staten hindrer distriktsutvikling
Politisk vingling og usikre rammevilkår har lenge vært et problem for fallrettshavere som ønsker å videreutvikle sitt næringsgrunnlag i form av produksjon av miljøvennlig energi. Skal nå staten, ved landets fylkesmannsembeter, stikke ytterligere kjepper i hjulene for grunneiere i Distrikts-Norge?
Etter å ha blitt invitert til å holde foredrag om kraftverkutvikling i Lund og tre av dens nabokommuner for kort tid siden, er tanken dessverre påfallende for undertegnede.
På ovennevnte møte var Fylkesmannen i Rogaland representert gjennom et foredrag av landbruksdirektøren. Temaet for hans innlegg var kommunenes håndtering av konsesjonsloven og jordloven i småkraftsaker. Utgangspunktet var veldig bra - verdiskapningen bør bli igjen i bygda. Konsekvensen av prinsippene i innlegget til landbruksdirektøren, dersom de blir fulgt, er en helt annen: Småkraftverk blir ikke bygget dersom grunneier ikke er villig til å risikere hele sin privatøkonomi i utbyggingen.
Årsaken til ovennevnte konsekvens er Fylkesmannens sterke skepsis til å organisere kraftverk som aksjeselskap. At grunneier organiserer kraftverket som et aksjeselskap, mener han vil medføre at eierskap og verdiskapning raskt selges ut av bygda, samtidig som man står igjen med en utarmet elv.
Denne holdningen representerer en lite nyansert innsikt i hva en kraftverksutbygging innebærer av risiko. Et typisk småkraftverk med årsproduksjon på 10 GWh koster i dag ofte rundt 30 millioner kroner å bygge ut. Å sammenligne en slik utbygging, som innebærer betydelige risikofaktorer i prosjekterings- og byggefasen, med en vanlig fjøsbygging (som også ble gjort), kan kun skyldes manglende innsikt.
Å ha muligheten til å organisere et slikt kraftverk som et aksjeselskap, er i de aller fleste tilfeller helt nødvendig for å få prosjektet realisert. Dette gjelder enten man inngår samarbeid med en kommersiell utbygger som krever eierskap i kraftverket, eller om man utvikler kraftverket i egen regi. Med aksjeselskap blir det mulig å utvikle kraftverket med akseptabel privatøkonomisk risiko.
Riktig organisering og fornuftig bruk av avanserte finansielle sikringsmodeller gjør dessuten økonomien i kraftverket forutsigbar og trygg, med en personlig risiko begrenset oppad til totalt 100.000 kroner i aksjekapital. For de aller fleste grunneiere er det å kunne danne et selveid AS en forutsetning for å få realisert kraftverket i egen regi, og det kan gjennomføres uten å måtte pantsette gård og grunn.
Selv om kraftverket organiseres som et AS, eier grunneier likevel fallretten sin personlig og mottar fallrettsleie for utleie av denne til selskapet. En leieperiode varer vanligvis i ca. 40 år, med overdragelse av kraftverket fra selskapet til grunneier/gårdsbruk etter endt leieperiode. Hvis grunneier har utviklet kraftverket i egen regi, er denne overdragelsen vederlagsfri. Det er med andre ord ikke slik at fallretten forsvinner ut av gårdsbruket og bygda.
Småkraftutbygging medfører inngrep i naturen, og det finnes enkeltprosjekter som ikke bør bygges ut. En god og grundig saksbehandling hos NVE sørger for at nødvendige miljøhensyn blir ivaretatt, og å hevde at elvene som bygges ut i dag utarmes, er en sterk overdrivelse.
Småkraftverk gir, både på kort og lang sikt, et betydelig bidrag til lokal verdiskapning. Undertegnede har ennå til gode å møte den grunneier som ikke tenker at småkraftetablering vil kunne stimulere til videre gårdsdrift for ham/henne og for fremtidige generasjoner.
Kraftverk gir dessuten lokalsamfunnet betydelige økte skatteinntekter. Videre benyttes i stor grad lokal arbeidskraft, både i utviklings- og driftsfasen. Økte inntekter, og derved større kapitaltilgang, stimulerer til generell næringsutvikling i kommunen og bidrar til et aktivt bygdesamfunn der man kan bo og virke, også i fremtiden.
Hvis det gjøres umulig for grunneier å organisere småkraftverket sitt i et aksjeselskap, vil det i verste fall kunne medføre at miljøvennlige småkraftutbygginger for flere titalls milliarder kroner ikke blir realisert (tall fra NVE). Hvis staten skal ødelegge for distriktsutvikling i denne størrelsesordenen, er detandre ting enn elvene som kan bli utarmet.