Staten fordyrer kommunale VAR-tjenester

I sommer har det i en rekke aviser blitt presentert tall for kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing i landets kommuner, basert på en undersøkelse i regi av Huseiernes Landsforbund. Som interesseorganisasjoner for kommunale VAR-virksomheter (vann, avløp, renovasjon), vil vi poengtere at innbyggerne kun betaler det som det reelt koster å produsere disse tjenestene, og at kvaliteten på tjenestene øker for hvert år. Vi vil imidlertid peke på et forhold som har vært lite fokusert, og det gjelder statens andel av disse kostnadene.

Tendensen de siste årene er at en del statlige myndighetshandlinger ikke lenger skattefinansieres, men finansieres ved innkreving av egne gebyrer og avgifter. KS Bedrift, Avfall Norge og Norsk Vann har derfor samarbeidet om et prosjekt for å kartlegge omfang og bruk av statlige gebyrer og avgifter for de kommunale vann-, avløps- og renovasjonstjenestene (VAR-tjenestene).

I 2008 betalte innbyggerne om lag 16,3 milliarder kroner i VAR-gebyrer. Dette skjer etter selvkostprinsippet, dvs. at brukerne dekker kostnadene. Av dette beløpet utgjør momsen 3,3 milliarder kroner og andre statlige avgifter og gebyrer 320 millioner kroner, noe som til sammen utgjør om lag 22 % av det som innbyggerne betaler.

Statlige myndighetshandlinger med VAR-tjenestene, som oftest tilsyn, utgjør en relativt beskjeden andel av prisen. Men vi som produserer tjenestene opplever stor forskjell mellom de statlige tilsynene. Prisen for Mattilsynets tilsyn med vannverk utgjør 0,62 % av vannprisen, mens fylkesmannens tilsyn med avløps- og avfallsanlegg utgjør bare hhv. 0,02 og 0,05 % av avløps- og avfallsprisen.

Flere tilsynsmyndigheter har fått hjemmel til å innkreve nye gebyrer og avgifter, uten å benytte seg av denne muligheten ennå. Utviklingen går i retning av at en stadig større andel av VAR-gebyret går til å finansiere statlige myndighetshandlinger. Vi frykter at dette bare vil øke i årene fremover – med mindre det tas noen grep nå.

Vår undersøkelse viser at den jobben som enkelte statlige tilsyn gjør, ikke står i forhold til midlene som de krever inn. Enkelte får inn mer enn de bruker på oppgaven. Dette gir ikke bare dyrere tjenester; det strider også mot statens egne retningslinjer for gebyr- og avgiftsfinansiering av myndighetshandlinger. I verste fall gjør fordyringen at vi som tjenesteprodusenter ikke har råd til å forbedre tjenestetilbudet til et ønsket nivå.

Undersøkelsen avslører også den manglende logikken i at vann fra vannverk ilegges full moms. Dersom vann – i likhet med andre næringsmidler – fikk redusert moms på 14 prosent, ville vannverkene hatt muligheten til å styrke vedlikeholdet og fornye infrastrukturen uten å øke vannprisen ut til abonnentene.

Det er lite kostnadseffektivt at statlige tilsyn må bruke ressurser på å kreve inn gebyrer og avgifter. For mye byråkrati vil gå på bekostning av tilsyn. En viktig konklusjon i undersøkelsen vår er derfor at tilsynsoppgaver med kommunale tjenester til innbyggerne normalt bør finansieres over statsbudsjettet. Vi mener det er i alles interesse at tilsynene bruker tiden sin på viktige kjerneoppgaver.