Spilte høyt og tapte

Sp spilte høyt i sitt forsøk på å få fylkestinget til å vedta et mer ekspansivt budsjett enn fylkesrådet hadde foreslått. Tapet ble sviende. En tilværelse i opposisjonens skyggedal, som er enda mer uttalt i et parlamentarisk system enn med formannskapsmodellen, venter.

Nordland er én av fire fylkeskommuner som har en parlamentarisk styreform. Valget av denne modellen har vært begrunnet i et ønske om å tydeliggjøre politiske skillelinjer og å skape klarere ansvarsdeling mellom administrasjon og politikk. Erfaringen viser at dette til en viss grad har lyktes. Samtidig følger opposisjonen større avmakt i parlamentarismefylkene, mens velgerne bryr seg fint lite om styringsformen.

En annen effekt av parlamentarismen, er at antall heltidspolitikere har økt - et paradoks, når dette skjer samtidig som fylkeskommunenes oppgaver og budsjetter krymper kraftig.

Nordland innførte parlamentarisme i 1999. Også en gang før er et parti blitt kastet ut av fylkesrådet. Det skjedde med Sp i 2004.

Når det igjen skjer en utskiftning, kan det ses på som et bevis på at parlamentarismen fungerer. Ap og fylkesrådsleder Odd Eriksen har kvittet seg med brysom, intern opposisjon. Samtidig er systemet så fleksibelt at han kan fortsette å regjere, med to nye partier i fylkesrådet.

Disse to, KrF og Venstre, får nå to nye heltidspolitikere, samt sekretariatshjelp - en enorm ressurs for to små partier med bare to representanter hver i fylkestinget. De får en helt ny mulighet til å drive politikk, mens Sp er parkert på sidelinjen.

Dette er kanskje den viktigste konsekvensen av maktskiftet, i en tid da fylkeskommunal politikk har relativt liten betydning for folkes hverdagsliv.

Skrevet av: Kommunal Rapport