Debatt
Spesiell situasjon
Når de siste kommunene i disse dager vedtar budsjettene sine for 2009, har rådmenn og kommunepolitikere merket seg varselet fra finansministeren om at regjeringen vil komme med en finanspolitisk tiltakspakke etter jul.
Men de vet ikke hva pakken vil inneholde. Om det er myke gaver eller harde lån. Spørsmålet er om denne usikkerheten er et problem.
Det er lett å skjønne det dilemma den enkelte kommune har stått overfor i siste fase av budsjettprosessen. En kommune kan vanskelig belage seg på en pakke den ikke kjenner innholdet i, langt mindre en pakke den ikke vet hvem som skal få. Kommunen plikter å sørge for et budsjett i balanse.
Regjeringen har understreket at kommunene får en viktig rolle i pakken. Dersom det er viktig for regjeringen at tiltak kommer i gang raskt, burde den ha sagt mer åpent hva pakken vil inneholde. Da kunne kommunene ha inkludert tiltak i sine økonomiplaner, og startet den konkrete planleggingsprosessen.
Samtidig vet alle kommuner så mye nå at de bør være beredt til å kaste seg rundt og benytte de mulighetene som måtte finnes når vi skriver februar og pakken skal kunne åpnes. En slik mobilisering og fleksibilitet bør komme mange skoler og svømmehaller - og brukerne av disse tilbudene - til gode. Arbeidsplasser vil dessuten sikres.
Etter alt å dømme vil storparten av midlene som kommer være øremerkede, om det ikke er lån. Det er valgår og ikke overraskende om regjeringen i denne situasjonen vil legge noen kroner i symbolsaker, som den jo også er valgt på. Frie midler er selvfølgelig å foretrekke i mange sammenhenger for en kommune, men i en ekstraordinær situasjon som finanskrisen nå, har kommunene og KS grunn til å se verdien av øremerking. Det vil være et godt virkemiddel for å sikre at tiltak kommer raskt i gang.
Er det noe Kommune-Norge har nok av, som Kristiansand-ordføreren sier i dagens avis, så er det lån.