Skremmende om energi

Det som skremmer Bjerke, er Hagas løfter om å satse på fornybar energi. «I et energirikt land som Norge med enorme mengder av både olje, naturgass og vannkraft, er det ganske skremmende at bioenergi og fornybar energi har førsteprioritet. Det er rett og slett ikke hva en norsk olje- og energiminister skal ha øverst på prioriteringslisten», skriver han.

Det er Bjerkes kommentarartikkel som er skremmende. Og det på flere måter. For det første kan det synes som om de alvorlige klimaproblemene vi står overfor, ikke er en del av hans vurderinger. De siste ukene har det nok en gang blitt presentert rapporter som viser at omfanget og konsekvensene er verre en man tidligere har trodd.

For det andre ser det ut til at Bjerke ser bort fra at Norge har enorme uutnyttede fornybare energiressurser som bioenergi, vindkraft og småkraft. Større utnyttelse av disse kunne blant annet kunne bidratt til å løse klimaproblemet, skape grunnlag for nytt næringsliv og sikre strømsituasjonen.

Men det som skremmer mest, er at det kan synes som om Bjerke mener at Haga ikke bør fokusere på fornybar energi utelukkende fordi det er så lønnsomt for Norge å fortsette olje- og gassfesten. Følger man logikken at bare en virksomhet blir lønnsomt nok, skal politiske avveininger settes til side, innskrenkes politikernes plikt og mulighet til å jobbe for et best mulig samfunn for alle. Politikerne må sette grenser for hvilke virksomheter det er greit å holde på med og hvilke vi ikke ønsker, ut fra politiske og moralske hensyn, uavhengig av om det er staten eller det private næringsliv som tjener på de ulike virksomhetene. Når det kommer til valget mellom fossil og fornybar energi, handler det også våre muligheter for å overleve i framtiden.

Det er politikernes oppgave å sikre at samfunnet styrer unna næringsvirksomhet som er umoralsk eller uønsket. Det er i dag forbudt å selge narkotika, og regjeringen er i ferd med å utarbeide et lovforslag mot kjøp av sex. Begge disse forbudene er blant annet begrunnet med de store menneskelige lidelsene disse virksomhetene fører med seg.

Dessverre er ikke den direkte linken mellom våre handlinger og de fatale konsekvensene de skaper, like synlig når det kommer til klimaendringene. Men det er hevet over enhver tvil at bruk av olje og gass fører til farlige klimaendringer. Dersom vi skal unngå dramatiske konsekvenser, må vi handle raskt, og vi må lykkes med store kutt i klimaforurensingen. Det er derfor på høy tid å dreie næringsvirksomheten bort fra klimaforurensende aktiviteter og over mot de nye løsningene.

Så langt har ikke myndighetens virkemiddelbruk eller de private selskapenes egne vurderinger ført utviklingen i en ønsket retning. Klimagassutslippene i Norge øker dag for dag, og prognosene for årene som kommer, peker oppover. Derfor er olje- og energiministeren viktigste jobb å sikre at det stakes ut en ny kurs, der Norges fantastiske energiressurser brukes til å løse klimaproblemet, heller enn å helle mer bensin på klimabålet.

Moralske spørsmål i politikk bør ikke reduseres til en økonomisk diskusjon om hva som tilfeldigvis er mest lønnsomt for øyeblikket. Likevel kan det være fornuftig å vurdere de økonomiske konsekvensene ulike valg.

I klimasaken drar de økonomiske forholdene i samme retning som de moralske argumentene. Om man greier å se nøkternt på oljeøkonomien i samfunnets store regnestykker, vil man se at også de økonomiske beregningene taler for at fornybar energi er et riktig og avgjørende satsingsområde for enhver olje- og energiminister. Dramatiske klimaendringer vil gjøre store skader og koste enorme beløp.

En rekke studier viser at det vil koste oss betydelig mer ikke å handle enn om vi tar oss sammen og snur utviklingen før det er for seint. Samtidig er ingen uenig i at verden trenger tilgang til mer ren energi, og da er fornybar energiproduksjon,som vindkraft, en av de billigste måtene å produsere ny kraft på.

Bjerkes artikkel oppsummeres med en forhåpentligvis ironisk påpekning om at Olje- og energidepartementet «heldigvis» er et tungt departement som stort sett styres av byråkratiet, uavhengig av ministerens ambisjoner og planer. «For byråkratene i Hagas departement er det kanskje like greit at Haga har sitt eget ´hobbyprosjekt´ hun kan score politiske poeng på, mens embetsverket selv kan forvalte Norges viktigste verdier.»

Bjerke har rett i at Olje- og energidepartementet ikke ivrer etter å la seg styre, uavhengig av hvem som sitter i ministerstolen. Til tross for omorganiseringer og nye målsettinger, har mange viktige petroleumspolitiske avgjørelser blitt ekspedert under merkelappen «slik vi alltid har gjort det».

Få visste om klimaproblemet da petroleumslovgivningen ble utformet og rutinene for oljesaksbehandlingen innført. Nettopp derfor skurer og går Olje-Norge videre mot nye forurensingsrekorder, dersom ingen griper inn. «Hobbyprosjektet» vil legge grunnlaget for ny vekst i en mer miljøvennlig energibransje. Og nettopp derfor er det viktig at Haga nå tar grep og sikrer utbyggingen av fornybar energi.

Skrevet av: Ane Hansdatter Kismul