Annonse
Debatt
Skjerping i strandsonen
Nok en sommer har vi sett vimpler vaie fra noen av de få holmene det ikke er bygd fritidsboliger på i Kragerø-skjærgården. Eierne har i sin tid satt opp flaggstenger som signaliserer at allmennheten er uønsket. Man kan bruke områdene, men det skal jo litt til å føle seg velkommen der. Andre steder er det andre og nyere eksempler på privatisering.
Både Kragerø og flere andre kommuner tar affære når noen tar seg til rette nå, men for mange har gjennom år latt de som har eiendommer i strandsonen holde andre på avstand, og for mange har vært for rause med dispensasjoner for bygging. Følgelig blir allmennhetens muligheter til friluftsliv i strandsonen begrenset. Det er vanlig å høre folk si at de føler seg mer velkommen på svenskekysten, der allemannsretten har hatt andre kår.
Sandefjords kommuneadvokat, som vi portretterer i denne avisa, er blant dem som bedriver friluftsliv i båt. Han ror, og tilgang på kystområdene og kystlandskapets bevaring betyr mye for ham. Profesjonelt har han profilert seg på vern av strandsonen og kan vise til gode resultater - til tross for pengesterk motstand. Det bør inspirere ledere landet rundt til å være verdiene i strandsonen bevisst.
Mange bryr seg heldigvis om forvaltningen av strandsonen og tilgjengeligheten. I Sverige toppet det seg med at Gotlands landshøvding måtte gå i sommer, etter å ha gitt inntrykk av at mer sjenerøse regler kan gjelde for næringslivstopper. Den svenske kommunalministeren mente hun ikke lenger hadde nødvendig tillit. Det bør selvfølgelig være likhet for loven. Og praksis i strandsonen kan med fordel være streng, særlig i pressområder.
1. juli trådte ny plan- og bygningslov i kraft her i landet. Den må, sammen med andre nyttige virkemidler, brukes for å få de åpne strendene vi vil ha. Miljøvernministeren går for en viss lokal tilpasning i retningslinjer som nå er på høring. Det er fornuftig, for forskjellene mellom presskommuner og andre er tross alt åpenbare.
