Debatt
Sett tvilen i system
Det finnes så mange slags former for tvil. Tvilen skal komme tiltalte til gode, heter i rettsspråket. Når vi er usikre, er vi i live, sa Graham Greene.
Uten tvil er jeg ikke riktig klok, mente Tage Danielsson.
I lys av høstens tumulter på styrefronten føler jeg behov for å dvele litt ved tvilen. Jeg er i grunnen litt usikker, men jeg tror at skråsikkerheten ligger filleristet igjen i mangt et styrerom når etterpåklokskapens forklarende lys gradvis slipper inn.
«Jeg skulle ha tenkt meg om før jeg tok på meg vervet som styreleder», har jeg sett uttalt fra flere framtredende styreledere i høst, blant annet i Kværner og Enitel. Det er lett å være enig i det. Det er ikke bare lov å tenke seg om, det er sannsynligvis det viktigste et styremedlem kan gjøre. Både før og etter en er valgt.
Bob Garratt hevder at ledelse er «hands on», mens styrearbeid er «brains on». Tenksomhet og tvil er ikke det som har kjennetegnet det bilde vi sitter igjen med etter diverse kriser, konkurser og fallskjermutdelinger denne høsten.
Det stilles så mange krav til styrene. Det er riktig at det gjøres. Styrearbeid og styreledelse er den fornemste og vanskeligste form for ledelse. Det følger ansvar og risiko med. Ansvaret for å lede strategisk, risiko for å ta feil.
I dette krysningspunktet er tvilen styrets beste venn. Under tidspress, børspress og pressepress bør styret tvile seg fram til sine beslutninger. I virkeligheten er det omvendt. Det vanligste er at styrene deduserer seg fram til sine beslutninger under vekslende grad av usikkerhet og gruppepress.
Hva kan styremedlemmer gjøre med dette? De kan bidra til å sette tvilen i system. For hver vanskelig sak kan styret velge ett av sine medlemmer til å være Djevelens Advokat. Dennes eneste oppgave er å tvile der administrasjonen, ekspertene og de andre styremedlemmene er sikre.
Det kan være en belastning å tvile der andre tror. Mange kjettere er brent på bål og lyst i bann opp gjennom historien. Dersom man lar oppgaven med å tvile gå på omgang mellom styremedlemmene, fordeles denne belastningen jevnt.
Den andre metoden er å utvikle det Garret Hardin har kalt «filtre mot dårskap». Det dreier seg om å lage et språkfilter, et tallfilter og et sammenhengsfilter med tilhørende kritiske spørsmål som alle styresaker kan «siles» gjennom. Slike filtre kan skreddersys for hver enkelt bedrift, avhengig av bransje, konkurransesituasjon, størrelse og hvilken fase bedriften befinner seg i.
Som et ledd i treningen med å utvikle «intelligently naïve questions», som en styreforsker formulerte det, kan du bruke julen til å lære av dine barn eller barnebarn. De er kunstnere til å stille fortryllende gode spørsmål, som vi andre i vår skråsikre selvtillit har avlært.