Sett innbyggerne først

Fjoråret ble et dårlig år for dem som arbeider for omdømmet til norske kommuner. En serie saker om korrupsjon og økonomisk kriminalitet av verste skuffe har gitt både politikere og politi nok å gjøre.

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) ga et lite bidrag til debatten med rapporten «Konkurranseflaten mellom offentlig og privat renovasjon», men må nok innse at de «afrikanske farmerne» ved Nedre Romerike Vannverk var mer utslagsgivende for at kommunalminister Åslaug Haga opprettet Etisk forum for kommunesektoren. Parallelt med dette arbeidet har byråkratiet i tre departement og KS skrevet rapporten «Regelverk for kommunesektoren i et etisk perspektiv».

La oss slå fast med en gang: Byråkratiet har gjort en god jobb i å beskrive uklare området, der det trengs regelendringer. Dette er riktignok formulert som: «Arbeidsgruppen mener det kan være grunn til å utrede regelendringer…», men enhver som kjenner materien skjønner at dette er et forslag til helt nødvendige innskjerpelser.

I dag har ikke private aktører den nødvendige tilliten til at kommunene opptrer på en ryddig måte. For mange rådmenn og politikere sjonglerer med ulike hatter.

64 av våre medlemmer samler inn og håndterer avfall i kommunene i konkurranse med kommunale virksomheter. Det er en oppfatning blant disse at det ikke alltid er like vilkår for private og kommunal aktører.

I dag er det fri konkurranse om innhenting av avfall fra næringslivet (det er næringslivets ansvar å behandle sitt eget avfall), mens kommunene har ansvar for håndtering av husholdningsavfall. Klusset skjer i to sammenhenger:

• Offentlige aktører priser seg så lavt at private er nødt til å tape i anbudskonkurranser om innhenting av næringsavfall. Det kan de gjøre fordi de kan laste store, faste kostnader over på den kommunale monopolvirksomheten.
• I de kommuner der man har vedtatt å ha konkurranse om innhenting av husholdningsavfall, ser vi at rådmenn og andre sjonglerer med to hatter: De er både bestillere av tjenester og tilbyder gjennom egen kommunal virksomhet.

Dette problemet er ikke avgrenset til avfallshåndtering, men omfatter alle virksomheter, der det som tidligere var kjernevirksomhet i kommunene nå er utsatt for konkurranse. Hvis konkurransen skal fungere, må aktørene kunne delta på like vilkår.

Hvorfor er dette overhodet et tema? Er ikke dette åpenbart for alle?

Nei. Det viser seg dessverre at det ikke alltid er velferden til kommunens innbyggere som er styrende. Det er heldigvis bare i få tilfeller at vi oppdager direkte personlig vinningskriminalitet. Langt oftere er det snakk om at man av hensyn til de ansatte i kommunale virksomheter ønsker å gi disse litt ekstra hjelp. Og man kan jo forstå at når rådmenn og ordførere sitter i styret for kommunal konkurranseutsatt virksomhet, så ønsker de å lede et selskap som vinner.

Problemet er når dette skjer ved å bruke ekstra kommunale midler, for da må velferdstilbudet reduseres på andre området. Og det er nok oppgaver for dagens kommuner.

MEF innser at det er mange dyktige kommunale virksomheter som kan konkurrere med våre medlemmer. Det kan være tilfeller der det ikke ville blitt noen konkurranse, hvis ikke også den kommunale enheten deltok. Det er derfor behov for et regelverk for å håndtere dette.

Vi mener også at kommunal virksomhet som er i konkurranse med private, må skilles ut i egne selskaper. De må være organisatorisk og regnskapsmessig atskilt fra den kommunale virksomheten. Er det for mye å be om? Vi synes ikke det.

Når denne utskillelsen er gjennomført, kan kommunene selv vurdere om virksomheten bør selges til private, slik at kommunen kun sitter på rollen som bestiller.

Hvor har vi de politiske partiene i denne saken foran valget i september?

Skrevet av: Trond Johannesen