Sentralisering = Kvalitet?

Denne setningen finner du igjen i svært mange forslag til vedtak for tiden. I dag er det Helse Nord som bruker den i forbindelse med forslaget om nedlegging av fødeavdelingene i Narvik og Lofoten. Her skal man heve kvaliteten ved å sentralisere fødetilbudene.

Har de fødende fremmet dette kravet om økt kvalitet?

Vi hører samme setningen når de som ivrer mest for kommunesammenslåing skal argumentere. «Innbyggerne i små kommuner har også krav på god kvalitet på tjenestene som tilbys». Samtidig vet vi at alle undersøkelser viser at folk som bor i små kommuner er mest fornøyd med de tilbudene de får.

Ser vi litt tilbake i tid hørte vi de samme ordene da Nav ble opprettet. Nå skulle vi få kvalitet på tjenestene. Ikke nok med det, vi skulle få alt samlet på et og samme sted. Heller ikke her kan jeg se at det var brukerne som ivret mest.

Listen er lang over endringer som er foreslått, eller gjennomført de siste årene i kvalitetens ånd. Reiseoppgjør fra Nav er sentralisert til en egen enhet. Videre på listen finner vi blant annet skatteetaten, politi- og lensmannsetaten og AMK-sentraler (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) som har gjennomgått store endringer de siste årene.

Hvem var det som ønsket denne heving av kvaliteten? Var det brukerne, altså folket, eller var det noen andre? Hvem er det som har definert dette som en faktisk kvalitetsheving? Den store motstanden som folket viser gjennom leserinnlegg, utmeldinger av partier, klagesaker osv. sier meg at kvaliteten kanskje ikke på alle områder har blitt hevet. Da jeg fikk opplyst at jeg var nr. 53 i køen da jeg ringte skatteetaten, kjente jeg ikke at kvalitet var det ordet jeg først ville bruke for å beskrive min opplevelse. Ei heller ville jeg bruke uttrykket kvalitet da jeg etter 50 minutters ventetid endelig fikk svar: «Vi kan bare svare på generelle henvendelser».

Etter min mening er det ikke her snakk om annet enn god gammeldags sentralisering. Sentraliseringshungeren har altså fått nye klær; kvalitet.

Der man tidligere brukte ord som «økonomi» og «effektivitet», bruker man nå «kvalitet». Grunnen til skifte av begrepsbruk er jo lett å forstå. Det viser seg jo at store enheter ikke er mer økonomisk lønnsomme og effektive enn de små, snarere tvert imot. Jeg må innrømme at de sentraliseringshungrige politikere og ledere har vært lur i valg av begrep. Kvalitet er jo noe vi alle vil ha og som ingen kan si nei til. På den måten har de greid å få flere med på denne sentraliseringsbølgen – for vi hever jo kvaliteten!

I alle tjenester som tilbys folket skal kvalitet være viktigst. Vi skal hele tiden søke etter løsninger som kan gjøre tjenestene enda bedre enn det de er i dag. Men nærhet til tjenestene er et av kriteriene som i de fleste eksemplene overfor ser ut til å være glemt. Det er kanskje fordi sentralisering i seg selv har vært målet?

Kan vi, uten å sentralisere tjenestene, heve kvaliteten? Mitt svar er definitivt ja! Da må vi legge vekk det samme sentraliseringsønsket som har vært brukt i flere tiår, men som nå har fått en ny og kanskje mer spiselig innpakning. Det hjelper ikke at innpakningen er kvalitet, hvis ikke innholdet er det.