Rolle til debatt

Varierende tilfredshet mellom fylkene kan forklares med at konfliktnivået varierer: Der mange kommuner får overprøvd sin arealpolitikk, vil misnøyen med Fylkesmannen være stor. Men det blir for enkelt. Det er neppe slik at alle fylkesmannsembeter er like gode. Også et høyt konfliktpotensial kan håndteres forskjellig, slik vi ser i Rogaland og Vestfold, som er på bunn og topp i popularitet.

Denne undersøkelsen bør brukes til benchmarking, slik at fylkesmennene kan forbedre seg. De beste på sine områder må bli modeller for de som ikke er så gode.

Det er også interessant å se at kommuner med under 5.000 innbyggere er dobbelt så fornøyd som kommunene med over 100.000 innbyggere. Småkommunene trenger Fylkesmannens veiledning og kompetanse mest. Men Fylkesmannen kan også være en ressurs for store kommuner, hvis vekten legges på veiledning og utvikling – ikke firkantet kontroll. Fylkesmannen har et stort potensial i å samordne “den fragmenterte staten” ute i fylkene. Det kan ikke minst effektivisere tilsyn og spare kommunene for mye tid og ressurser. 

Undersøkelsen stiller ikke de grunnleggende spørsmålene: Vil kommunene ha Fylkesmannen? Hvor bør grensen for myndigheten gå?

Fylkesmannens ansatte er byråkrater i et politisert embete. Høyre og Fremskrittspartiet, som for tiden har politisk flertall på målingene, vil vingeklippe Fylkesmannen og begrense myndigheten til lovlighetskontroll.

Det pågår altså en politisk debatt om Fylkesmannen. Derfor bør Kommunal- og regionaldepartementet ta med seg denne undersøkelsen inn i sitt arbeid med stortingsmeldingen om forholdet stat-kommune, som er varslet neste år. Der har en politisk behandling av Fylkesmannens framtidige rolle en naturlig plass.

Skrevet av: Kommunal Rapport