Debatt
Riksrevisjonen har ikke undersøkt enhetsfylket
I Kommunal Rapport nr. 39 blir det framstilt at Riksrevisjonen konkluderer negativt om enhetsfylket.
Det er grunn til å presisere at Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og effektivitet ikke er en evaluering av enhetsfylket, men en forvaltningsrevisjon av alle fylkesmannsembetene i Norge. Riksrevisjonen konkluderer ikke negativt om enhetsfylket i rapporten, men finner grunn til å rapportere om resultatene i Møre og Romsdal knyttet til Fylkesmannens styring av kommunene i fylket.
I Riksrevisjonens undersøkelse er forvaltningsrevisjon av Fylkesmannen er samordning av tilsyn og statlige styringssignaler overfor kommunene ett av temaene. Av rapporten framgår det at 15 av 17 kommuner i Møre og Romsdal oppfatter at enhetsfylket Møre og Romsdal i liten grad samordner tilsynet internt. Tilsynsvirksomheten tilhører Fylkesmannens del av den sammenslåtte organisasjonen Møre og Romsdal fylke.
Møre og Romsdal tar også lite ansvar for samordningen av andre statlige etater i fylket, sammenlignet med svarene fra rådmenn i andre fylker. Det er verdt å presisere at samordning med andre statlige etater ikke omfatter samordning med fylkeskommunen.
I samme kommuneundersøkelse framkommer det også at Møre og Romsdal i minst grad ivaretar det kommunale selvstyret, sammenlignet med andre fylker. Resultatene bør tas alvorlig, uavhengig av om Fylkesmannen er en del av enhetsfylket eller ikke.
Riksrevisjonen omtaler Møre og Romsdal som enhetsfylket Møre og Romsdal, da dette er det offisielle navnet på organisasjonen. Det er verdt å påpeke at Hedmark er et enhetsfylke som kommer relativt godt ut i rapporten når det gjelder statlig styring av kommunene.
Riksrevisjonen har undersøkt Fylkesmannens statlige styring av kommunene og har ikke evaluert enhetsfylket. Av den grunn kan kommunene godt være positive til enhetsfylket, slik det framgår av Kommunal Rapports oppslag.