Å overføre ansvaret for elevers klager på enkeltvedtak etter opplæringsloven til kommunene er i dagens situasjon ikke forsvarlig, skriver Benedicte Gram-Knutsen og Hllvard Øren.

Å overføre ansvaret for elevers klager på enkeltvedtak etter opplæringsloven til kommunene er i dagens situasjon ikke forsvarlig, skriver Benedicte Gram-Knutsen og Hllvard Øren.

Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Rettssikkerheten må veie tyngst

Statsforvalteren bør fortsatt være klageinstans for vedtak på opplæringsfeltet, siden dette best ivaretar den enkelte elevs rettssikkerhet.

Kunnskapsdepartementet har varslet endringer i opplæringsloven som innebærer at klageinstansen for enkeltvedtak etter loven skal flyttes fra Statsforvalteren til kommunene.

Bare om lag 4 prosent av kommunene har juridisk kompetanse innen oppvekst og utdanning.

I dette spørsmålet vil vi understreke at hensynet til elevenes rettssikkerhet må veie tyngst.

Formålet med saksbehandlingsreglene er å sikre riktige avgjørelser fra starten av. Men hvis det skjærer seg i første instans, må klageinstansen ha tilstrekkelig juridisk kompetanse til å foreta gode vurderinger og rette opp eventuelle feil. Statsforvalterne har denne kompetansen.

Opplæringsloven er en rettighetslov for elevene og deres foresatte. På oppvekstområdet blir det truffet mange beslutninger og enkeltvedtak som er av stor betydning for eleven det angår. Med få unntak kan man klage på enkeltvedtak etter opplæringsloven.

Kompleksiteten i enkelte av sakene krever mye av den som skal treffe enkeltvedtak i samsvar med loven.

Våre medlemmer hos Statsforvalterne forteller at det i hovedsak er personer med pedagogisk bakgrunn som treffer vedtakene. Flere rapporterer at mange kommunale vedtak har forvaltningsrettslige mangler, som gjør at Statsforvalterne har måttet endre eller oppheve vedtakene.

Ofte mangler vedtakene en begrunnelse som viser kommunens vurdering av lovens vilkår eller hensyn der loven åpner for skjønnsmessige vurderinger. En forklaring kan være at kommunene ikke har juridisk kompetanse på området.

Juristforbundet gjennomførte i 2020 en undersøkelse som viser at kun 55 prosent av norske kommuner har ansatt én eller flere jurister, de fleste innen plan og bygg eller som lederstøtte.

Bare om lag 4 prosent av kommunene har juridisk kompetanse innen oppvekst og utdanning. Manglende juridisk kompetanse kan ha store konsekvenser for forståelsen og håndtering av rettigheter og plikter i opplæringsloven.

Statsforvalterne har over flere år styrket sin egen juridiske kompetanse på opplæringsområdet. Målet er å være en kompetent klageinstans på et fagområde som blir stadig mer juridisk krevende. Vårt inntrykk er at foreldre har stor tillit til saksbehandlingen hos Statsforvalteren.

Kunnskapsdepartementet mener at det lokale selvstyret er et relevant hensyn når kommunale vedtak skal vurderes.

Samtidig viser Juristforbundets undersøkelse fra 2020 at mange kommuner ikke har tilstrekkelig juridisk kompetanse til å kunne ivareta innbyggernes rettssikkerhet. De kan derfor ikke håndtere klagesaker på en forsvarlig måte innen lovens rammer.

Vi mener at det ikke er forsvarlig å overføre et større ansvar til kommunene i dagens situasjon.

Større fagmiljøer, som hos Statsforvalterne, vil innebære mer ensartet praksis og økt forutsigbarhet for alle brukerne av loven og større avstand til underinstansen.

Klagebehandlingen vil også være et viktig moment i risikovurderingen når Statsforvalterne skal vurdere hvilke kommuner, fylkeskommuner, skoler eller temaer det skal føres tilsyn med.