Regnskapene må åpnes opp

Private barnehagers landsforbund (PBL) ser nærmest ut til å drive en aksjon for tiden, der kommuner skal trues til å gi mer støtte til private barnehager. Hvis ikke, stenger de private dørene og lar kommunene sitte igjen med unger som ikke får et tilbud de har rett på.

Bakgrunnen er veldig forenklet at noen kommuner har regnet på tilskuddet til de private og funnet ut at det ligger for høyt.

PBL har svart med å varsle kontroll av at «absolutt alle kostnader, som er relatert til den ordinære driften av de kommunale barnehagene, er med i grunnlaget for utmåling av tilskudd til private barnehager». Hele 15 medarbeidere skal hentes inn til dette arbeidet i PBL.

Samtidig er det en pågående debatt om hvorvidt de private barnehagene er så uskyldsrene selv. Det som er klart, er at flere barnehager omgir seg med kompliserte selskapsforhold der det er svært vanskelig å følge pengestrømmen, og der det for kommunen i praksis er umulig å vurdere om den private barnehagen bruker pengene riktig.

Partene må komme hverandre i møte. Det er selvsagt helt naturlig at enhver kommune nå effektiviserer barnehagedriften til det maksimale. Vi har gått fra en ineffektiv øremerket ordning, der pengebruken i barnehagene nærmest har vært totalt skjermet, til et rammetilskudd der barnehagen slåss om penger på linje med alle andre tilbud. Det er åpenbart at det alene vil føre til mindre bruk av penger til barnehage.

Dermed vil det også bli litt vanskeligere for eierne av de private barnehagene å opprettholde sine profitter. En stor del av det private markedet eies av store aktører som tjener gode penger på drift av barnehager. Det er helt i orden, men de må da samtidig akseptere å kutte noe av overskuddet hvis kommunene som kjøper tjenestene, selv klarer å effektivisere.

Samtidig bør det være strenge krav til en privat leverandør av en så sentral tjeneste som barnehage. Det er lite tillitvekkende når den private leverandøren har organisert seg så komplisert at man skulle tro det var et internasjonalt finanskonsern som sto bak. Det ville ikke vært unaturlig at en leverandør av barnehagetjenester faktisk måtte levere sitt regnskap til kommunen, og der kommunen også fikk dokumentasjon på leieavtaler og arbeidsvilkår.

Uansett rokker ikke dette ved stridens kjerne: Kommunene begynner å våkne fra dvalen øremerkingen sendte dem inn i, og det stilles nå kritiske spørsmål ved pengebruken til barnehagene. Da vil kostnadene gå ned i mange kommuner. Det er helt naturlig. Derfor er det også litt rart at barnehagene aksjonerer med dårlig tilslørte trusler overfor kommunene. Det er faktisk ikke slik man driver forretninger i et sivilisert lokalsamfunn.