Regioner i spill

Kommunalkomiteen i Stortinget legger i disse dager siste hånd på innstillingen om regionreformen. Allerede nå innser de største regionoptimistene at de har tapt.

I et siste desperat forsøk på å stable en reform på bena har fylkesordførerne i Arbeiderpartiet forsøkt å få innstillingen utsatt til etter landsmøtet i neste uke, men statsminister Jens Stoltenberg satte før påske en effektiv stopper for dette kuppforsøket. Det førte samtidig til at Bjørg Tørresdal (KrF) oppsiktsvekkende trakk seg som saksordfører for behandlingen i Stortinget.

Dermed sprakk trolig også håpet om et bredt forlik om forvaltningsreformen i Stortinget. Regjeringspartienes representanter i komiteen vil i all hovedsak slutte seg til den oppgavefordelingen som skisseres i meldingen som regjeringen la fram før jul. SV og Sp vil riktignok få inn enkelte merknader som de vil selge som en åpning for større oppgaver i framtiden. Det forandrer likevel ikke det faktum at de nye regionene vil mangle ansvar for velferdsoppgaver som kunne gitt dem sårt tiltrengt legitimitet.

Til nå har det vært stort flertall i Stortinget for å beholde tre forvaltningsnivåer. Det mislykkede forsøket på å styrke dagens fylkeskommune kan fort endre dette bildet dramatisk. Allerede nå tar en av de største regiontilhengerne i Ap, fylkesordfører Tore Sandvik i Sør-Trøndelag, til orde for å parkere fylkene til fordel for store sentra rundt de største byene. Storbypolitikere fra flere partier og fylker vil trolig bidra til å løfte fram denne debatten. De mener det er helt nødvendig å etablere en form for motmakt til hovedstadsområdet, dersom storbyområdene skal klare seg i konkurransen om arbeidskraft og etableringer. Når regionene ikke lengre blir sett på som en solid plattform for en slik motmakt vil regionpolitikerne forsøke å bygge nye, slik Sandvik gjør med sitt utspill.

Dette åpner selvsagt også for en ny debatt om den norske kommunestrukturen. Det siste forklarer trolig også hvorfor Jens Stoltenberg har sabotert et hvert forsøk på å styrke det nye regionnivået.

Det er mange årsaker til at reformen har havarert. Fylkesmenn, statlige byråkrater og fagstatsråder fra ulike partier har kjempet hardt for å gi fra seg makt og oppgaver til det nye forvaltningsnivået. Senterpartiets frykt for store enheter og SVs ønske om statlig detaljstyring er andre årsaker.

Forskerne Jørn Rattsø og Rune Sørensen peker imidlertid på et helt sentralt poeng når de i en fersk rapport slår fast at regjeringen mangler en god begrunnelse for reformen. Kravet om å flytte oppgaver har ikke vokst fram av misnøye med tilbudet. I stedet fremstår stortingsmeldingen som et desperat forsøk på å raske sammen oppgaver til et regionalt nivå. Dermed har ikke tilhengerne av regionene maktet å etablere det presset fra befolkningen som kunne tvunget fram en skikkelig reform.

Mange fylkespolitikere er frustrerte over resultatet av den varslede demokratireformen. Samtidig gjør både Høyre og Frp det klart at de vil fortsette arbeidet for å få lagt ned mellomnivået dersom de overtar regjeringsansvaret i 2009. Også sentralt i Ap finnes det sterke tilhengere av en slik tonivåmodell. Det kan utløse politiske prosesser som kan få store konsekvenser for det fremtidige norgeskartet. Det kan likevel også hende at tilhengerne av dagens fylkeskommune har kjøpt seg nok tid til at debatten dør ut. I så fall kan det tilsynelatende havariet vise seg å være svært godt politisk håndverk.

Skrevet av: Erlend Skevik