Debatt
Rådenes rolle må ikke undervurderes
Fra 10. september ble samtlige kommuner og fylkeskommuner pålagt å etablere råd eller annen representasjonsordning for funksjonshemmede. Det er også foretatt justering i eldrerådsloven. Hvordan forplikter dette ansvarlige myndigheter?
Deltasenteret har det siste året utført en kartlegging av hvilke behov for opplæring disse rådene har. Undersøkelsen viser at tidligere opplæring for rådsmedlemmer har vært tilfeldig og har variert sterkt fra kommune til kommune. 59 av 60 de forespurte rådene for funksjonshemmede og 93 av de 115 forespurte eldrerådene uttrykker behov for mer kompetanse.
Undersøkelsen viser at rådsmedlemmene har behov for basiskunnskap på flere områder.
- Rådets funksjon, oppgaver og roller
- Kommunen og kommunens virksomhet
- Kunnskap om ulike brukerbehov
- Planarbeid
- Universell utforming
- Arbeids- og samarbeidsformer
- Lovverk
- Datakunnskap og dataferdigheter
- Kommunikasjonsteknikk og møtekultur
Dersom medlemmene skal kunne forholde seg aktivt til kommunens planarbeid, er det for eksempel viktig å vite litt om ulike planer og hvordan planarbeid foregår. Og datatilgang og datakunnskap er nødvendig for å kunne få utbytte av viktig informasjon på kommunens nettsider.
Representantene fra rådene var stort sett enige om hvilke områder de ønsket opplæring på. Materialet viser imidlertid at opplæring er en nødvendig, men ingen tilstrekkelig betingelse for godt rådsarbeid. Skal rådene kunne fungere godt, må det legges til rette for gode rammebetingelser:
- Hvilken forståelse har de kommunale og fylkeskommunale myndighetene for viktigheten av det arbeid rådet utfører? Uttalelser som gikk igjen i undersøkelsen, var at rådene opplevde ikke å bli hørt, og at rådenes arbeid ikke blir verdsatt. Hvordan legger myndighetene til rette for god dialog og gode rutiner gjennom organisatorisk forankring og lokalisering av rådene?
- Hvilke føringer gis for hva som er rådets funksjon, ansvar og roller? Hvordan legges opp til rutiner for demokratiske prosesser som sikrer at alle involverte blir hørt, og at en unngår at rådet opplever å bli gissel for dårlige løsninger?
- Hvordan kan en legge opp til større likeverd i arbeidsforhold? Vil rådet få eget budsjett? Og vil budsjettet gi rom for kompetanseheving for alle medlemmene?
- Hvordan vil det legges til rette for gjensidig kompetanseoverføring? Legges det opp til rutiner og arbeidsformer som fremmer god dialog?
- Deltasenteret forventer at ansvarlige myndigheter vil sørge for både god fysisk tilgjengelighet og tilgjengelighet til informasjon for rådsrepresentantene. Men hvordan vil kommunale og fylkeskommunale myndigheter bidra til å sikre engasjerte, motiverte og kvalifiserte representanter i rådet? Rådsmedlemmene opplever at å delta i folkevalgtopplæring er svært viktig for å kunne gjøre en god jobb for kommunen. Deltasenterets undersøkelse tyder på at rådene har behov for et systematisk opplæringsprogram.
Arbeids- og inkluderingsdepartementets nye rundskriv til loven viser at de kommunale rådene vil få et bredere ansvarsområde enn tidligere. Lovens § 1 nevner «tilkomst, arbeid mot diskriminering på grunnlag av nedsett funksjonsevne, samt tenester for menneske med nedsett funksjonsevne som døme på saker som er særleg viktige».
I rundskrivet presiseres at rådet bør konsentrere seg om større og overgripende saker. Økonomiplan og årsbudsjett etter kap. 8 i kommuneloven og kommunal og fylkeskommunal planlegging står sentralt. Rådene skal ta opp forhold innenfor alle sektorer, også tilgjengelige IKT-løsninger. Arbeid med å sikre universell utforming vil også være viktig for rådet.
Vi er alle avhengig av gode og brukervennlige omgivelser, tjenester og informasjon i et samfunn hvor målet er deltakelse og tilgjengelighet for alle, uavhengig av alder og funksjonsnivå. Dette forutsetter medvirkning fra blant andre rådene. Betydning av rådenes rolle og hvordan det forplikter kommunene, må derfor ikke undervurderes.