Debatt

Psykiske lidelser er vår tids folkehelseutfordring

Vi vet det godt: Psykisk helse er ikke egnet som valgflesk i kommunevalgkamp. Mennesker som er rammet av psykiske lidelser står sjelden på barrikadene. De har nok med å klare hverdagen. Men hadde vi maktet å mobilisere til et demonstrasjonstog, ville du blitt overrasket over oppmøtet. Ingen ligger våken om natta i uro over dårlig tjenestetilbud før man selv rammes.

Det er mange som vil pålegge norske kommuner flere oppgaver. Og vi er klar over at mange kommuner snart segner om på grunn av oppdragstyngden. Men et forslag som både vil kunne styrke kommuneøkonomien og hjelpe kommunens innbyggere – det må vel være en god nyhet?

I disse dager er Helse-Norge opptatt av forslaget til ny kommunal helse- og omsorgslov. Helseministeren understreker at kommunene heretter skal ha ansvar for å forebygge både somatiske og psykiske lidelser. Stikkordet er samhandling. Kommunene skal også ha plikt til å yte nødvendige helse- og omsorgstjenester til innbyggere med somatiske og psykiske lidelser. Men hvordan skal denne plikten forstås?

Somatikken er det mange som tar ansvar for, og disse pasientene har lenge hatt loven på sin side. Men mennesker som er rammet av psykiske lidelser har hittil ikke hatt lovfestet rett til tilsvarende god helsehjelp. Den nye loven må ivareta personer med milde til moderate angstlidelser og depresjoner med lik stor selvfølgelighet som at de som har lungebetennelse får behandling i hjemkommunen.

Konsekvensene når kommunale tjenester svikter er store – både for den enkelte, og for samfunnet rundt. I spesialisthelsetjenesten er kapasiteten snart sprengt, med lange ventetider som regelmessig fører til at problemene går fra vondt til langt verre. Vi vet at tidlig hjelp ikke bare nytter, men er svært fornuftig. Og vi vet at depresjon er landets dyreste sykdom, som gjør store innhogg i trygdebudsjettene.

Psykiske lidelser er vår desidert største folkehelseutfordring. WHO har uttalt at depresjon blir den viktigste årsak til sykdomsbelastning innen 2020. Noe må altså gjøres.

Hva kan være en viktigere oppgave for en ordfører enn å legge til rette for befolkningens livskvalitet? «Mer spesialisthelsetjeneste» er ikke svaret. Psykologforeningen i vil ha kommunene på banen med lett tilgjengelig psykisk helsehjelp. – I tillegg trenger vi personell med spesialkompetanse om psykisk helse i førstelinjen. Kommunene er forebyggingsarena nummer én. Den mest kompetente psykiske helsehjelpen bør være tilgjengelig der folk bor.

Mange kommuner har forstått dette. Ordfører i Namsos, Morten Stene, har klokkertro på at investering i kompetanse i førstelinjen lønner seg. – Får mennesker med psykiske lidelser hjelp tidlig, minsker risikoen for en alvorlig sykdom, sier han. Kommunaldirektør Christian Thaulow i Nøtterøy kommune sier: – Venter vi for lenge blir det kostbart, både for kommunen og for den enkelte. Både Namsos og Nøtterøy har ansatt kommunepsykologer, Det har også en rekke andre kommuner. Stimuleringsmidler fra helsemyndighetene har bidratt til målrettet satsing på lett tilgjengelige tjenester slik som «Familiens hus», familieteam, psykiske helseteam og kommunepsykologstillinger.

Det også er behov for tilbud om kortvarig klinisk behandling til enkeltpersoner uten tunge diagnoser, men med behov for hjelp til å mestre hverdagen. Det kan være alt fra en tenåringsjente som er viser tilløp til spiseforstyrrelser og som er henvist fra helsesøster eller skolepersonell, eller en som raskt trenger noen å snakke med etter et samlivsbrudd. Poenget er ikke å bygge opp en ny spesialisthelsetjeneste på kommunenivå, men å minske presset på den som allerede finnes i annenlinjen. 

Vi mener organisering av psykologkompetansen er et suksesskriterium. Kompetansen må forankres på en måte som sørger for at den blir spredd på tvers av sektorene og bygger opp underet helhetlig hjelpetilbud. Psykologen kan veilede ansatte i barnevern, PP-tjeneste og på helsestasjon i enkeltsaker, undervise ansatte i oppvekstsektoren og drive foreldreveiledning.

Gevinsten er en felles faglig plattform for psykisk helse i kommunen og mer samhandling.

Men så lenge kommunene ikke har lovfestet plikt til å yte disse tjenestene, står de i fare for å bli kuttet når budsjettene blir trange. Og kvaliteten på hjelpetilbudet blir avhengig av hvilken kommune du bor i. Vi mener altså at det er kommunepolitikerne som sitter med nøkkelen. Landets kommunepolitikere må ta ansvar og tilby sine innbyggere det selvsagte: At det er like selvfølgelig å få hjelp til å kurere en rift i sjelen som en verkefinger!

Skrevet av: Tor Levin Hofgaard, president i Norsk Psykologforening

Powered by Labrador CMS