Debatt

På tide med samhandling!

Samhandlingsreformen er nå behandlet av Stortinget. Reformen har fått stor oppmerksomhet, ikke minst gjennom tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssens politiske aktivitet og retorikk. Regjeringens konkretisering av reforminnholdet framstår ikke like offensivt som opptakten til saken, men den beskriver likevel viktige prinsipper og nødvendige endringer.

Reformens begrunnelse i behovet for å møte framtidens helse- og velferdsutfordringer på en forsvarlig måte er lett å slutte seg til. Den gradvis endrede befolkningssammensetningen og det økte arbeidskraftbehovet krever nytenkning. Bedre ressursutnyttelse både mellom forvaltningsnivåene og innen den enkelte virksomhet er viktig.

Kvaliteten og oppgaveløsningen i helse- og omsorgssektoren ligger i relasjonen mellom pasient og personell og i samhandlingen og rollefordelingen mellom de ulike aktørene. De siste årenes reformer og satsinger har i langt større grad vektlagt den interne organiseringen i de enkelte virksomheter. Helsevesenet, har som andre offentlige tjenester, blitt gradvis mer preget av fragmenterende organisasjonsmodeller. Fagmiljøer er splittet og reorganisert ut fra ideer om rollefordeling mellom bestillere og utførere og om gevinstrealisering gjennom sentralisering og spesialisering. Manglende helhet i behandling av den enkelte bruker og manglende samhandling er svært nærliggende bieffekter. Dette styrker behovet for en samhandlingsreform.

Delta organiserer mange av de viktige fagpersonene innen offentlig tjenesteyting med vekt på helse og omsorg; ambulansepersonell, helsesekretærer, aktivitører, audiografer, tannpleiere, fotterapeuter, helsefagarbeidere, portører, institusjonskokker, barnepleiere m.fl. En felles melding fra alle disse gruppene er at kompetansen kan utnyttes bedre. Fastlåste oppfatninger om funksjons- og rollefordeling innebærer at bruken av yrkesgruppenes kompetanse ikke blir optimalisert. Delta oppfordrer derfor til at man innenfor samhandlingsreformen våger å stille konstruktive spørsmål om hvordan de ulike yrkesgruppenes kompetanse best kan komme brukerne og samfunnet til gode.

Behovet for nytenkning gjelder både rollefordeling og samhandling internt i den enkelte virksomhet og spørsmål om hvor i systemet ressursene best kan brukes. Audiografer er spesialutdannet innen hørselsutredning og hørselsrehabilitering. Skal de i framtiden primært arbeide i spesialisthelsetjenesten og hos private avtalespesialister som i dag, eller skal man legge til rette for langt mer forebyggende og rehabiliterende praksis i kommunehelsetjenesten knyttet til tidlig oppfølging av barn, unge, voksne og eldre med hørselshemning? Endring krever nytenkning på systemnivå! Tilsvarende spørsmål kan stilles om flere av de yrkesgruppene Delta representerer. Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget gir i sin behandling av stortingsmeldingen et annet eksempel: «Komiteen er av den oppfatningen at tannpleiere bør brukes mer aktivt inn i kommunehelsetjenesten, både som aktive utøvere av tjenesten, men også til opplæring av personell. Det bør også fokuseres mer på tannhelse i utdanningsløpet til helsearbeidere.»

En samhandlingsreform med vekt på bedre ressursutnyttelse dreier seg om langt mer enn legenes rolle og kompetanse. Legene er helt sentrale i behandling av sykdommer og skader, men framtidens helse- og omsorgsutfordringer har et bredere perspektiv enn dette. Stortingsmeldingen vektlegger større satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. Dette er helt sentralt, men like viktig er det sekundærforebyggende og rehabiliterende arbeidet. Ikke alt kan «repareres»! Svært ofte er det like viktig å lære seg å leve med sine helseproblemer og/eller forebygge forverring av tilstanden. Her er mange yrkesgrupper viktige bidragsytere. Vi vet for eksempel at riktig kost og ernæring er viktig for at eldre skal beholde helsen. Kultur og aktivitet virker både helsefremmende og forebyggende, menaktivitører er på ingen måte en prioritert gruppe innen de kommunale tjenestene. Og hvordan brukes kommunenes samlede ressurser innen kultursektoren til beste for befolkningens helse og livskvalitet?

Delta støtter hovedgrepene i regjeringens forslag langt på vei. Utfordringen nå er å våge å tenke radikalt nytt, ikke bare justere på gamle tradisjoner rundt funksjons- og oppgavefordelingen. Delta merker seg at regjeringens oppfølgingsstrategier vektlegger viktigheten av gode og inkluderende prosesser og ser fram til en fruktbar samhandling om utforming av framtidens helse- og omsorgstjenester!

Skrevet av: Gunn Olander, forbundsleder Delta

Powered by Labrador CMS