På tide med kommunal miljørevisjon?

«Miljørevisjon er en revisjon som har med miljø å gjøre». Slik definerte Riksrevisjonen dette begrepet for mange år siden, og denne definisjonen fungerer fortsatt utmerket.

Tidligere ble uttrykket brukt i forbindelse med miljøutredninger, miljøgjennomganger og lignende, men innenfor revisjonsverdenen blir dette feil. Vi bruker uttrykket bokstavelig og i smal forstand, om tilsyn og kontroll av miljørelaterte problemstillinger. Et eksempel kan være måloppnåelse på miljøområdet, som inneklima i skoler, arealplanlegging, enøk eller kommunale utslipp.

En meget formell definisjon er denne: Miljørevisjon er:

• en systematisk, dokumentert verifiseringsprosess
• for objektivt å skaffe og bedømme revisjonsbevis for å bestemme om fastsatte miljøaktiviteter, hendelser, forhold, styringssystem eller informasjon om disse stemmer overens med revisjonskriteriene
• og meddele resultatene av denne prosessen til oppdragsgiveren

(definisjon i ISO 14050 Miljøstyring Terminologi).

Dette er fullstendig i tråd med definisjonen av forvaltningsrevisjon - miljørevisjon er en forvaltningsrevisjon som har med miljø å gjøre. Vanskeligere enn det er det ikke.

Miljøutfordringene, både globalt og lokalt, er blitt enorme - daglige nyhetsoppslag viser dette. Kommunene har en nøkkelrolle i miljøvernarbeidet og har de største mulighetene for å gjøre tiltak som virkelig monner. De fleste kommunene har miljømål, både i forbindelse med kommuneplanleggingen og for drift av kommunen.

Kontrollutvalget skal påse at det blir gjennomført systematiske vurderinger av måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak. Såframt kommunestyret (fylkestinget) har gjort vedtak som omhandler miljø, så har kontrollutvalget et grunnlag for å gjennomføre miljørevisjon.

Det kan vel ikke finnes et eneste kommunestyre eller fylkesting i Norge i dag som ikke har gjort vedtak som har med miljø å gjøre? Vi vil ubetinget hevde at nå er det på tide - kontrollutvalget må komme i gang med miljørevisjon. Miljøarbeid er ikke lenger noe man skyver bakover i prioriteringsrekka.

Dersom vi gjennomgår listene med forvaltningsrevisjoner som er gjort i kommunene de siste årene, er det absolutt mulig at vi finner noen undersøkelser som faller innenfor begrepet miljørevisjon. Og sannsynligvis uten at kontrollutvalget har satt denne benevnelsen på revisjonsarbeidet. Kanskje finner vi noe som har å gjøre med arealforvaltning, kvalitet i kommunale bygninger, avfallshåndtering, vann- og avløpssektoren, friluftsliv eller enøk i kommunale bygg? I flere kommuner er det gjort undersøkelser om ulovlig husbygging og om hyttebygging i strandsonen, for eksempel i Levanger og Stjørdal.

I Trondheim ble det for noen år siden gjort miljørevisjoner på flere temaer, som forvaltning av kommuneskogene, inneklima i skoler, avfallshåndteringen og miljøhensyn ved innkjøp. I alle undersøkelsene ble det funnet viktige forbedringsområder. I det siste har Trondheim kommunerevisjon hatt en rolle i forbindelse med at kommunen er miljøsertifisert etter ISO 14001 Miljøstyring. Dette er spesielt, og noe som flere kommunerevisjoner burde ta tak i.

Kommunale og interkommunale revisjonsenheter har en spesiell mulighet for å gjennomføre regelmessig revisjon av miljøarbeidet i kommunene. Dette blir da en parallell til regelmessig og systematisk revisjon av kommunens regnskap og økonomistyring. Internasjonalt har den tredelte bunnlinja vært tema i mange år. Bunnlinje én er pengene, den andre er miljøet og den tredje er de samfunnsmessige sidene av årsrapporteringen.

Nå er det på tide at kommunal revisjon gjennomfører miljørevisjoner, ikke bare tenker på det. Og kanskje er det nettopp det som holder på og skje? Ved Høgskolen i Nord-Trøndelag har vi i det siste fått flere spørsmål om å holde foredrag om miljørevisjon ikommunene. Så kanskje blir det et gjennombrudd i 2008?

Klimaproblemene har for alvor kommet på sakskartet i mange norske kommuner, og noen jobber med klimahandlingsplaner, risikovurderinger i forhold til klimaendringene, klimatilpasninger og måter å håndtere klimaproblemene på i kommunen. En del av oppfølgingen kan være å gjennomføre revisjoner som undersøker effektiviteten i klimaarbeidet og gjennomføringen av kommunale vedtak som kommunestyrene gjør i forbindelse med klimatiltak.

Revisjon kan være et kraftfullt verktøy for å bedre effektiviteten i arbeidet ved at revisjonen setter sin skarpe lyskaster på problemområdet. Så hvorfor tar ikke kommunal revisjon og kontrollutvalgene tak i dette og gjør sin spesielle innsats i miljøarbeidet?

Skrevet av: Kari Merete Andersen