Debatt

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Overreaksjon om luksusfellen

Det er riktig, som det framgår av Ailin Aastvedts kronikk 5. desember, at departementet i større grad har åpnet for at kommunene kan spekulere i «kreativ bokføring».

Publisert Sist oppdatert

I kronikken skriver Ailin Aastvedt at noen kommuner er i ferd med å havne i «luksusfellen» (begrepet fra en TV-serie om fenomenet). Aastvedt er forsker og ikke ukjent med kommunaløkonomiske problemstillinger og økonomisk styring. Kronikken inngår som hennes bidrag til en kronikkserie som Kommunal Rapport har innrettet. Kronikken er etter min mening absolutt leseverdig og har en humoristisk undertone. Å kunne skrive på denne måten om et såpass tørt stoff som kommunal økonomi, er godt gjort.

Problemets kjerne

Imidlertid har kronikken fått noen til å reagere – og tydeligvis noen til å overreagere. Det gjør professor Bjarne Jensen og kommunal økonomisjef Rune Antonsen i Kommunal Rapport 14. desember. De skriver blant annet at «alle norske kommuner vet at lånte midler ikke kan brukes til drift».

Det er nettopp her en vesentlig del av problemet ligger. Kommunelovens økonomibestemmelser er basert på erkjent praksis og faktisk skreddersydd for en balansert økonomisk styring – og tilsvarende kontroll. Det ser ikke ut til å være noen uenighet om dette. Med hjemmel i kommuneloven er det departementet som gir forskrifter for budsjettering og regnskapsføring i kommunene.

Men det som er Aastvedts poeng, er at driftssiden i en del kommuner er såpass hardt presset at de må ty til «likviditetsutveier» for å greie driften. De som har makro-oversikt på området, får uttale seg om hvor omfattende dette er. Men at muligheten prøves og har vært prøvd, det vet vi.

Aastvedt skriver at «staten har tilført noen viktige ingredienser som har gjort det mulig å opprettholde denne økonomiske ubalansen over tid». Hun nevner:

• Momskompensasjon fra investeringer

• Premieavvik for pensjonene

Momskompensasjonsordningen for investeringer som ble innført i 2004 fikk mange til å steile, siden departementet her tillot inntekter på investeringssiden å bli nyttet på driftssiden. At en prøvde å anslå effekten av dette, for så å gjøre trekk i rammetilskuddet for den enkelte kommune, gjorde ordningen også administrativt ineffektiv og byråkratisk.

Ugreit samsvar

Premieavviket i pensjonene er også en kilde til ugreit samsvar mellom utgiftsforpliktelser og inntekter på driftssiden i kommunene. Måten dette kan gjøres på, kaller professor Jensen et «prokuragrep» og etterlyser en måte som samsvarer med gjeldende prinsipper for kommunal regnskapsføring. Professoren viser til Robek-listen og Fylkesmannens oppsyn med disse kommunene. Da kan det være et tankekors at det blant de såkalte Terra-kommunene var kommuner på – nettopp Robek-listen. Departementets håndtering og tolkninger i den forbindelse er vel heller ikke noe å rope hurra for.

Tidligere hadde budsjett- og regnskapsforskriftene en bestemmelse om at likviditetslån gjøres opp før årets utgang. Hensikten her var at de årlige budsjetter skulle være i balanse. Denne bestemmelsen ble også fraveket.

Åpnet for «kreativ bokføring»

Det som en samlet kan oppsummere, er at departementet i større grad har åpnet for at kommunene kan spekulere i «kreativ bokføring». Dette blir tydelig når en del kommuner stresser hardt for å få balansert driften. Da bør en ikke gjøre det mulig å balansere utenfor kanten av det lovlige. Kommunene har vel aldri hatt så sterk økonomisk fagkompetanse som i dag. Problemet ligger på beslutningstakernes side. Det er her skoen trykker. 

Powered by Labrador CMS