Debatt
Overraskende dyrt med syke ansatte
Det synes å være en vanlig oppfatning at arbeidsgivere ikke har utgifter i forbindelse med ansattes sykefravær utover «arbeidsgiverperioden» på 16 dager. Det stemmer imidlertid ikke.
Beregninger som Karmøy kommune har gjort, viser at kommunen som arbeidsgiver i fjor måtte ut med flere titalls millioner kroner for å dekke lønn under sykdom.
Et samlet sykefravær på 7,9 prosent i fjor, førte med seg lønnsutbetalinger for Karmøy kommune på til sammen 76 millioner. En snau firedel påløp innenfor «arbeidsgiverperioden» og kostet kommunen 20 millioner. Dette gjelder de første 16 dagene av fraværet og er penger som alle er innforstått med at arbeidsgiver skal betale.
Av debatten om sykelønnsordningene kan en få inntrykk av at arbeidsgiver kun dekker disse 16 første dagene og at folketrygden tar resten av regningen. Bjørn Pettersen som leder Kvalitetskommuneprogrammet har nok noe rett når han i Kommunal rapport 22. april karakteriserer det som en myte at Nav refunderer alle kostnadene etter at «arbeidsgiverperioden» er over. Folketrygden dekker nemlig ikke lønn over 437.286 kroner og feriepenger av dette, og heller ikke pensjonskostnader, helge- eller høytidstillegg eller lønnsopprykk som skjer i sykeperioden.
Dette blir det penger av – mye penger. For Karmøy kommune utgjorde det mer enn 14 millioner kroner i 2009, mer enn hver 4. krone som ble betalt ut etter at «arbeidsgiverperioden» var ute.
Det innebærer at av de totalt 76 millionene, dekket folketrygden 42 millioner. Kommunen som arbeidsgiver måtte på sin side ut med totalt 34 millioner – det vil si mer enn 45 prosent. Og da er ikke vikarutgifter regnet med.
Ser vi hva det betyr for ansatte på ulike lønnsnivå, er kommunens «egenandel» naturlig nok størst for ansatte med høy stilling og lønn. Hvis en ansatt med lønn på 340.000 kroner blir borte i ett år, må kommunen dekke en firedel av lønnskostnadene. Tjener den sykmeldte 515.000 øker arbeidsgiverdelen til godt over en tredel (36,5 prosent).
Arbeidstaker har gjennom hovedtariffavtalen krav på sykepenger som om arbeidstakeren var i arbeid. Det er et godt forankret prinsipp i den norske velferdsmodellen at det ikke skal straffe seg økonomisk å være syk. Derfor får ansatte som er sykmeldt også lønnsøkning i forbindelse med ansiennitetsopprykk og lønnsforhandlinger. Men dette er det altså arbeidsgiver og ikke folketrygden som må dekke. Resultatet blir at en overraskende stor del av kostnadene ved sykefravær, faller på arbeidsgiver, i dette tilfellet kommunen.